Brukerverktøy

Nettstedverktøy


digitalplan:hensikt

HENSIKT OG OMFANG

Dokumentet ”Håndbok for digital planlegging ” inngår i styringssystemet. Innholdet i denne håndboken bør benyttes for all tekniske prosjekteringen for Bane NOR sine prosjekter. Hensikten er å sikre enhetlig digitalt planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdaterte og nødvendige grunnlagsdata og at planer sikkerhetskopieres og arkiveres. Innholdet gjelder for alle som utarbeider med slike planer til prosjektet.

Prosjektansvarlig har det overordnede ansvar for at denne instruksen iverksettes i prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for at instruksen etterleves i prosjektet.

Dette dokumentet er en felles standard for DAK tegninger og modeller for Bane NOR. Her legges retningslinjer for ensartet oppbygging av katalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samt oppbygging av digitale tegninger.

Dokumentet bruker verbene skal og bør med betydning som vist i tabellen under.

Verb Betydning Fravikelse
Skal Krav Bane NORs interne krav skal legges til grunn, men kan fravikes av dokumenteier eller den som er delegert myndighet i Bane NOR. Fravikest skal begrunnes og dokumenteres
Bør Føring Kan fravikes etter faglig vurdering uten spesielle krav til godkjenningsrutiner

Tabell 2.1: Skal og bør-krav

Krav og føringer er oppsummert i en egen kravspesifikasjon i styringssystemet. Det er utarbeidet en strategi i Bane NOR som styrer den videre utviklingen av innholdet i håndboka og bruk av modellprosjektering.

Definisjoner

Prosjekt Prosjekt kan kjennetegnes ved at det er en unik oppgave, har klare mål, er tverrfaglig, har en prosjekteier, har klare tids- og kostnadsrammer og stiller store krav til samarbeid og koordinering.
Tegning Beskrivelse av en leveranse av ulike planer, funksjonsbeskrivende skjematiske eller geografiske planer, som verken har høyder eller volum
3D-modell Beskrivelse av en leveranse som beskriver planer med høyder, i volum eller i rommet, der alle data, objekter og elementer også er angitt med en representativ høyde (x, y og z koordinater).
Volumobjekt Elementer i modellen som er vist med objekter som har høyde bredde og dybde, og et bestemt referansepunkt, med evt. metadata.
Grunnlagsdata En modell som viser eksisterende situasjon av de grunnlagsdata som er innhentet. Denne modellen er normalt grunnlaget for prosjekteringen.
Fagmodell En del av en modell som inneholder resultatet fra et fag eller deltakende gruppe i prosjektet. Den inneholder bare det fagspesifikke innholdet, men har en felles referanser inn i et helhetlig prosjekt.
Samordningsmodell En modell som kobler alle fagmodellene og grunnlagsmodellene til en felles modell. Den viser alle modellene samlet hvor man kan se og sammenlikne hele prosjektet samlet, og er grunnlaget for øvrige visningsmodeller og resultatmodeller.
Visningsmodell Samordningsmodell som er tilpasset presentasjoner i ulike fora som prosjekteringsmøter, offentlige samlinger, godkjenning og høringsrunder. Visualiseringsmodellen inneholder genererte definerte overflater som gir et virkelighetsinntrykk og som tillater at man beveger seg i modellen.
Tilbudsmodell En redigert samordningsmodell som er tilpasset til en utsendelse av en tilbudsforespørsel. Modellen beskriver hele prosjektet med mulighet for å beskrive gjennomføring, beregne mengder og plasseringer.
Byggemodell En revidert samordningsmodell som beskriver byggeprosjektet, med tilstrekkelig innhold av stikningsdata, maskinstyringsdata og referansedata, for å bygge. Ved behov revideres og klargjøres modellen for regelmessig utsendelse til entreprenør. Modellen gir grunnlag for å beregne avvik, fremdrift- og rapporteringsdata.
Som bygget modell En redigert samordningsmodell som er justert med de godkjente endringer som er gjort i byggefasen. Modellen inngår som del av FDV dokumentasjon.
BIM BIM (Building Information Model) er en måte vise digitalisert informasjon på, som innebærer at man kan utvikle samhandlingen i planlegging, bygge- og driftsprosessene på nye måter. Her skjer alle endringer koordinert og alle involverte kan hente ut den informasjonen de trenger (Ref.: Statsbygg)
ICE/Samtidig prosjektering Integrated Concurrent Engineering (ICE), eller samtidig prosjektering, som er et begrep på en prosjekteringsmetode der ressursene i prosjektet sitter samlet over en konsentrert tidsperiode for å gjennomføre hele planprosessen.

Virkeområder og prosess

Denne håndboken gjelder for alle digitale plan- og prosjekteringsarbeider som skal utføres for Bane NOR. Den omfatter både prosjektering med tradisjonelle papirtegninger og prosjektering med 3D modeller. Her omtales retningslinjer for å utføre ensartet oppbygging av oppbyggingen av digitale tegninger. Håndboken vil gi en felles beskrivelse for metoder og løsninger til den tekniske planleggingen skal gjøres i prosjekteringen.

Større prosjekter har behov for å gjøre tilpasninger utover håndboka, og det bør i de tilfelles lages et avtaledokument for prosjektet. Beste praksis viser et eksempel på et slikt avtaledokument med forslag til de temaer det kan være nødvendig å avklare for prosjektet.

Det kan være aktuelt å prosjektere modellbasert helt fra tidligste planfase, men det er viktig å vurdere hvilke grunnlagsmodeller og fagmodeller som er nødvendig iht. planfasen og detaljeringsgraden i de ulike fagmodellene.

Gjennomgående struktur fra Idefase til driftsituasjon

  • Bruk av data fra tidligere tilgjengelig dokumentasjon, med evt. tidsmessige oppdateringer og korreksjoner til dagens situasjon, er nødvendig for å sikre et grensesnitt mot det eksisterende anlegget, og for å sikre at ny planlegging og prosjektering inneholder alle tilgjengelige opplysninger som er gitt fra eksisterende infrastruktur.
  • Planen gir grunnlag for en god beskrivelse og plassering til at byggingen kan foregå på en optimal måte.
  • Etter bygging er det viktig at anlegget beskrives for en fremtidig driftsituasjon, og at prosjektet medvirker til dette.

Figur 3.1 Flyten av data gjennom de ulike prosjektfasene

Gjennomføring med bruk av prosjektmodell

For å synliggjøre gjennomføringen av prosjektet er det utviklet en prosessmodell. Denne synliggjør fasene oppstart, planlegging, gjennomføre og avsluttning.

Både tegninger og modeller utgjør en viktig del av en beskrivelse som danner grunnlaget for besluttning for å gå videre i de ulike fasene. Kravet til innhold, kvalitet og nøyaktighet vil variere i forhold til planfase og tiltakets karakter. Hensikten med leveransen til en planfase er altså at den beskriver tilstrekkelig det som må til for å få aksept og vedtak for å kunne gå videre i prosjekteringen.

Et viktig prinsipp for en å kunne bedømme om plangrunnlaget er godt nok, er om det inneholder tilstrekkelig med elementer, detaljer og plassering for å kunne si at prosjektet er gjennomførbart. Prosjekteringen av et jernbaneanlegg er komplisert, da det innebærer integrering og koordinering av mange ulike faktorer.

Oppstartsfasen

Denne fasen har til hensikt at de berørte divisjoner i Bane NOR definerer føringer, strategisk retning og rammer for påfølgende fase og hele prosjektet.

Planleggingsfasen

Fasen er delt inn i ulike leveransefaser med tre viktige beslutningspunkter i prosjekteierstyringen, B2 Valgt løsning, B3 Designfrys og B4 Investeringsbeslutning. Ved oppstart av fasen skal det velges strategi for den offentlige planprosessen

Gjennomføringsfasen

Består av alle aktiviteter som kommer etter investeringsbeslutning. I hovedsak vil dette være kontraktinngåelse, detaljprosjektering ved totalentrepriser og selve byggearbeidet, men hvor også testing, godkjenning og dokumentasjon inngår i fasen.

Avsluttningsfasen

Det er en egen fase for å sikre at prosjektene har fått overlevert alt av FDV-dokumentasjon og annen sluttdokumentasjon til Infrastrukturdivisjonen.

Håndboka følger en etablert prosess for prosjektering, som blir betegnet UPB prosessen (Utredning, Planlegging og Bygging). Denne prosessen er en viktig del av gjennomføringen av prosjektene og er innarbeidet i styringssystemet i Bane NOR.

  • Utredningsfasen har som formål å etablere et overordnet strategisk grunnlag for videre planlegging. Og gjennom konseptvalg danne et grunnlag for et mer detaljert løsningsforslag.
  • Planleggingsfasen er grunnlaget for et løsningsvalg og investeringsbeslutning. Den er en koordinering mellom jernbanetekniske planer og offentlige planer.
  • Byggefasen med formål å danne et kontraktsgrunnlag en byggebeskrivelse, og en sluttdokumentasjon.

Samordning

Det er en viktig sammenheng mellom grunnlagsdata, grunnlagsmodellene og fagmodellene. Disse danner til sammen en tverrfaglig plan, eller en samordningsmodell. For å få til denne tverrfaglige plattformen mellom de ulike fagene så bør prosjekteringen gjøres på en modellbasis der alle fag får et grensesnitt inn mot en samordnet modell.

Samordningsmodellen viser en oppdatert samling av de faglige modellene og grunnlagsdata, med innbyrdes riktig plassering av alle elementer og objekter som til en hver tid er prosjektert.

En slik tverrfaglig samordningsmodell har fordeler med:

  • Større forståelse og respekt for hverandres fag og begrensninger.
  • Sørge for at arealutnyttelsen blir optimal og at forskjellige elementer ikke blir plassert i konflikt med hverandre.
  • Sikre muligheten for at prosjektet er realistisk og gjennomførbart.
  • Danne en felles plattform for tverrfaglig samarbeid på prosjekteringsmøter

Hvorledes resultatet av en slik samarbeidsmodell skal benyttes kan variere fra prosjekt til prosjekt, ut fra prosjektets størrelse, kompleksitet, kunnskap og entrepriseform. Fra modellen genereres tegninger eller modeller. Hvis modellen er utformet med høyder og volumer kan modellen benyttes både som prosjekteringsdokumentasjon ved godkjenningsprosess, konkurransegrunnlag, tilbudsdokumentasjon, bygge-, og sluttdokumentasjon.

En modell fungerer bare når det er de siste oppdaterte data som er tatt inn i modellen. Det betyr at dataflyten i prosjektet er viktig, uavhengig av hvem som prosjekterer eller hvilke programmer som benyttes til prosjekteringen. Overføringen av data må være koordinert i et lesbart format som sikrer kvaliteten og riktigheten av dataene. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer.

Krav til programverktøy

Etablering av en modell som skal integreres med andre modeller, betinger bruk av et dataverktøy som imøtekommer dette. Det skal benyttes et anerkjent verktøy for prosjektering som tilfredsstiller gitte krav:

  • Programmet og funksjoner skal på forhånd være testet og utprøvd. Beregninger som programmet utfører skal være kvalitetssikret og være dokumentert ut fra gjeldende IKT-standarder.
  • Kvalitet: Nøyaktigheten i prosjekteringen skal tilfredsstille kravene til inngangsdata.
  • Flyttbarhet: Det må være mulig å kunne bevege seg i tegningen og modellen uten tidsavbrudd eller forsinkelser.
  • Struktur av innhold: Programmet må kunne lese alle formater som skal benyttes i prosjektet fra alle aktører, uten fordreielse eller at data faller ut.
  • Overføringsformat: Det dominerende formatet for prosjektering er i dag Autodesk sine produkter. Det er derfor stilt som krav at programmet skal gi korrekt konvertering til gjeldende DWG-format.
  • Leveranser av stikningsdata skal være i et kjent format - Land-XML eller KOF.
  • Det skal kunne utarbeides tegninger og utsnitt av deler og hele modellen som snitt eller i plan etter gitte tegneregler.
  • Det skal kunne genereres volum- og masseberegninger av modellen.
  • Modellen skal kunne brukes til byggekontroll ved sammenlikning av volummodell og innmålte data av utført byggeaktivitet.
  • Det skal kunne genereres sluttdokumentasjon av modellen og tilhørende data.
  • Objekter i modellen bør kunne være bærer av informasjon i form av metadata for beskrivelse av egenskaper, plassering, datoer, driftsinstrukser, leverandørinfo m.m. for bruk til tilbudsbeskrivelse, FDV-dokumentasjon og som data til driftssituasjon i Banedata.

Ved manglende dokumentasjon eller oppfyllelse av disse kravene kan rådgivers leveranse sees som mangelfull og ikke levert.


Send tilbakemelding på denne siden

digitalplan/hensikt.txt · Sist endret: 2019/11/22 14:26 av stun