Brukerverktøy

Nettstedverktøy


digitalplan:utforelse

Rev. 08

Etablering av modeller og tegninger

Modeller er grunnlaget for prosjekteringen der det nye tiltaket visualiseres inn i eksisterende situasjon slik at omfang og konsekvenser kan synliggjøres. Det stilles derfor krav for hvordan modellen skal bygges opp og utformes slik at den gir et mest mulig realistisk bilde av prosjektet. Det betinger en rekke forutsetninger for hvordan modellen er bygd opp, samordnes, deles og formidles.

Det er også en rekke data som skal integreres i modellen noe som medfører at det må benyttes metoder og verktøy som er tilpasset dette.

For at alle deltakere skal kunne medvirke i prosjektet må det brukes et definert og lesbart format mellom deltaker og mot et felles visningsverktøy. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer.

Modellbasert prosjektering/BIM

En av fordelene med å prosjektere med samordningsmodeller er mer effektiv prosjektering. En del av prosjekteringen kan utføres under møteprosessen og gir mer direkte prosess. Istedenfor å lage tradisjonelle møtereferater så kan opprettinger gjøres i møter ved å referere til steder i modellen med direkte påskrift. For å få dette til må prosjektet utarbeide rutiner for hvorledes deltakere i prosjektet skal levere data, format på overføringsfiler, ansvarlig for leveranser av ulike fag, tidspunkt og frist for leveranser til møter.

Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, fagmodeller, samordningsmodell og visningsmodell for alle relevante fag for planfasen, med nødvendig detaljeringsnivå for planfasen. Det påpekes at leveransen inkludere alle samhandlingsversjoner fram til endelig akseptert modell. Definisjon av modellinnholdet er vist i denne tabellen.

Prosjekteringen skal, med mindre annet er avtalt, bygge videre på eventuelle modeller som allerede foreligger fra foregående utrednings- og planfaser. Eksisterende modeller detaljeres og berikes videre med metadata. Modellen omfatter både permanente anlegg og midlertidige anlegg for å beskrive gjennomføringen av tiltaket.

Det skal etablers en prosjekt-/oppdragsspesifikk strategi for bruk av modeller ved prosjektets oppstart. Strategien skal tilpasses prosjektets omfang og skal som minimum inkludere konkrete målsetninger for modellbruk i prosjektet, en plan for verktøybruk og eventuell opplæring av prosjektdeltakere, rollebeskrivelser for modellansvarlige i prosjektet, en plan for hvilke typer modeller som skal benyttes i hvilke møter og sammenhenger samt en fagvis plan for detaljeringsgrad og dataflyt i prosjektet. R/P må også, i samråd med oppdragsgiver, vurdere eventuelt behov innen hvert enkelt fagområde for konvensjonelle tegninger i tillegg til modellene. Eventuelle leveranser av tegninger som hentes ut fra 3D-modell skal samles i et tegningshefte i henhold til tegningsnøkkelen i prosjekteringsveileder/prosjektportalen og PDP

Det må tas høyde for at 3D-modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, visualiseringer, og at disse påføres kartdata, draperes med kartgrunnlag, ortofoto mv. Utarbeides illustrasjoner, visualiseringer eller lignende i offentlig kommunikasjonsøyemed plikter R/P å ta nødvendige forhåndsregler i beskrivelser av konsekvenser for tredjepart.

3D-modell skal oppdateres og/eller videreutvikles innenfor fagområdene ingeniørgeologi, geoteknikk og hydrologi. Hensikten er å belyses grunnforholdene godt nok til at fagpersoner kan gjøre vurderinger av den virkelige undergrunnen med høy treffsikkerhet. 3D-modellene skal vise de prosjekterte løsninger som beskrives i fagrapport fra R/P.

Samordning

Det er en viktig sammenheng mellom grunnlagsdata, grunnlagsmodellene og fagmodellene. Disse danner til sammen en tverrfaglig plan, eller en samordningsmodell. For å få til denne tverrfaglige plattformen mellom de ulike fagene så bør prosjekteringen gjøres på en modellbasis der alle fag får et grensesnitt inn mot en samordnet modell.

Samordningsmodellen viser en oppdatert samling av de faglige modellene og grunnlagsdata, med innbyrdes riktig plassering av alle elementer og objekter som til en hver tid er prosjektert.

En slik tverrfaglig samordningsmodell har fordeler med:

  • Større forståelse og respekt for hverandres fag og begrensninger.
  • Sørge for at arealutnyttelsen blir optimal og at forskjellige elementer ikke blir plassert i konflikt med hverandre.
  • Sikre muligheten for at prosjektet er realistisk og gjennomførbart.
  • Danne en felles plattform for tverrfaglig samarbeid på prosjekteringsmøter

Hvorledes resultatet av en slik samarbeidsmodell skal benyttes kan variere fra prosjekt til prosjekt, ut fra prosjektets størrelse, kompleksitet, kunnskap og entrepriseform. Fra modellen genereres tegninger eller modeller. Hvis modellen er utformet med høyder og volumer kan modellen benyttes både som prosjekteringsdokumentasjon ved godkjenningsprosess, konkurransegrunnlag, tilbudsdokumentasjon, bygge-, og sluttdokumentasjon.

En modell fungerer bare når det er de siste oppdaterte data som er tatt inn i modellen. Det betyr at dataflyten i prosjektet er viktig, uavhengig av hvem som prosjekterer eller hvilke programmer som benyttes til prosjekteringen. Overføringen av data må være koordinert i et lesbart format som sikrer kvaliteten og riktigheten av dataene. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer.

Egenskaper

En 3D modell skal i tillegg til plassering av prosjekteringen i planet definere høyder, og danne grunnlaget for en tredimensjonal visualisert gjengivelse av anlegget. Prosjekteringen er mer omfattende, men kan ha en rekke fordeler for større og teknisk kompliserte anlegg.

  • En felles plattform for all prosjektering. Skaper større forståelse og respekt for hverandres fag, og gir grunnlag for samhandling og kompromissløsninger.
  • Lettere å avdekke konflikter og problemer som kan oppstå under gjennomføring og bygging av anlegget. Synliggjør areal og volumbehov i prosjektet, og evt. kollisjoner av objekter, under prosjekteringsfasen. Reduserer behovet for endringer og omprosjektering i byggefasen.
  • Høyere kvalitet og større nøyaktighet av det som prosjekteres. Prosjekterende må legge mer detaljer og nøyaktighet inn i prosjekteringen slik at modellen blir seende ut mest mulig realistisk. Feil i prosjekteringen kommer tydelig frem. Bedre prosjekteringsgrunnlag kommer utførende entreprenør til gode som slipper å gjøre tilpassinger på stedet.
  • Siktkrav og det visuelle inntrykk blir simulert. Gir mulighet for at prosjekterende og evt. arkitekter kan utforme anlegget på en visuell best mulig måte for de reisende og for å skape et enhetlig og gjennomtenkt driftsmiljø.
  • Entreprenøren får mer informasjon som bedrer beregningsgrunnlaget for prissetting av oppdraget. Letter muligheten til å sjekke data i tilbudsdokumentasjonen og simulere driften av anlegget. Mer informasjon skaper større tillit mellom byggherre og entreprenør og man hindrer tillegg som følge av usikkerhet og misforståelser.
  • Entreprenør får mer data til gjennomføring og bygging. Data fra modellen kan benyttes direkte på byggeplassen der alle prosjekteringsdata ligger tilgjengelig og lett å sette ut i marka.
  • Modellen er grunnlaget for økt dokumentasjon og kontroll av det ferdige anlegget, og danner ekstra informasjon i en sluttdokumentasjon.
  • Gir mulighet for å synliggjøre hva tiltaket går ut på til publikum, grunneier og de som skal godkjenne og vedta planene.

Dataflyt gjennom prosjekteringen

For å få til en samordning mellom ulike fag, flere ulike konsulenter og med bruk av flere ulike programvarer, så må strukturen i modellen være bygd opp etter en gitt struktur. Det må dannes en felles plattform med tydelige regler for kommunikasjon og overføring av data.

Det må etableres felles og samordnet grunnlag for prosjekteringen, grunnlagsdata, før prosjekteringen starer. Dataene må være tilgjengelig og vist uten fordreining eller feil for alle deltakere. Endringer av grunnlagsdata under prosjekteringen må varsles og dokumenteres.

Når prosjekteringen pågår skal data lages tilgjengelig og på en sikker måte. Det kan være med bruk av prosjekthotell eller tilsvarende. For å ikke ødelegge strukturen på modellen med bruk av linker og referanser, må de nyeste oppdaterte dataene beholde filnavnet, mens gamle utgående elementer får endret filnavn med for eksempel prefiks utgått.

Oppbygging av Katalogstruktur

Prosjektets struktur og oppbygging skal være beskrevet i prosjektets Prosjektspesifikke dokumenteringsprosedyre (PDP). Oppdragsgiver ved prosjektleder har ansvaret for å opprette prosjektnummer og definere en prosjektstruktur, med evt. delprosjekt og planfasenummer. En god prosjektstruktur er viktig for å sikre dokumentflyten og prosjektoppfølgingen underveis i prosjektet. Videre vil strukturen bli benyttet i rapportering, kostnadsoppfølging og ferdigdokumentasjon.

I større prosjekt er det nødvendig å dele prosjektet opp i ulike delprosjekter. Hovedprosjektet kan bli delt opp i ulike geografiske strekninger, der hvert delprosjekt kan ha egen prosjektstruktur, fremdrift, finansiering og prosjektnummer.

Eksempel på en katalogstruktur: Eksempel på katalogstruktur

Dataene blir liggende under gjeldende katalog inntil en revisjon blir foretatt. Revisjonen medfører at kopi av de opprinnelige datafilene flyttes over i revisjonskatalog, med navn: Utgår. Aktive og gjeldende arbeidsfiler blir liggende på opprinnelig katalog og beholder filnavnet. Revisjonskatalogen får prefix med revisjonskoder og dato for endringen.

Detaljeringsgrad

Fagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fag sine elementer, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag.

Det er ulike krav til hvordan prosjekteringen skal gjøres. Noen fag, som signal, vil hovedsakelig beskrive funksjonen av anlegget. Derfor så er det dokumentasjon ut fra egne fagspesifikke regler og retningslinjer som styrer dette. Dette betegnes likevel som en fagmodell.

Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagfiler er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x,y og z koordinater i det gitte referansesystemet. Om det skal prosjekteres i 3D modell så skal også objektene og elementene ha en høydereferanse.

Tabell for Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for fagmodeller for planfasene forstudiet, hovedplan og detaljplan viser de ulike planfasene.

Ved oppdateringer så skal også tidligere versjon lagres i underkatalog med navn revisjoner som legges som under hvert fag. Fila lagres med prefikset R-<dato>….. Siste korrekte versjon beholder det opprinnelige filnavnet og må ikke endres da det er modellen med dette navnet som blir linket inn i samordningsmodellen. Evt. kan tidligere revisjoner legges i katalogen utgår.

Datasikkerhet

Alle datafiler skal ligge på prosjektets server og/eller prosjekthotell, slik at alle kan ha tilgang til de samme dataene. Det skal ikke arbeides på private harddisker og kataloger. Unntaket er arbeidskladder som ikke har interesse for andre.

Det skal foretas daglig sikkerhetskopiering (backup) av alle vitale data i prosjektet.

Det skal ikke gjøres endringer på noen fagmodeller etter at modellen er ferdigstilt, uten spesiell avtale fra modellansvarlig. Dette må i tilfelle fremkomme i modell-loggen.

Krav til programverktøy

Etablering av en modell som skal integreres med andre modeller, betinger bruk av et dataverktøy som imøtekommer dette. Det skal benyttes et anerkjent verktøy for prosjektering som tilfredsstiller gitte krav:

  • Programmet og funksjoner skal på forhånd være testet og utprøvd. Beregninger som programmet utfører skal være kvalitetssikret og være dokumentert ut fra gjeldende IKT-standarder.
  • Kvalitet: Nøyaktigheten i visningsenheten til programmet skal tilfredsstille kravene til inngangsdata.
  • Flyttbarhet: Det må være mulig å kunne bevege seg i modellen uten tidsavbrudd eller forsinkelser.
  • Struktur av innhold: Programmet må kunne lese alle formater som skal benyttes i prosjektet fra alle aktører, uten fordreielse eller tap av data.
  • Overføringsformat: Det dominerende formatet for prosjektering er i dag Autodesk sine produkter. Det er derfor stilt som krav at programmet skal gi korrekt konvertering til gjeldende DWG-format.
  • Leveranser av stikningsdata skal være i et kjent format - Land-XML eller KOF.
  • Det skal kunne utarbeides tegninger og utsnitt av deler og hele modellen som snitt eller i plan etter gitte tegneregler.
  • Det skal kunne genereres volum- og masseberegninger av modellen.
  • Modellen skal kunne brukes til kontroll ved sammenlikning av volummodell og innmålte data av utført byggeaktivitet.
  • Det skal kunne genereres sluttdokumentasjon av modellen og tilhørende data.
  • Objekter i modellen bør kunne være bærer av informasjon i form av metadata for beskrivelse av egenskaper, plassering, datoer, driftsinstrukser, leverandørinfo m.m. for bruk til tilbudsbeskrivelse, FDV-dokumentasjon og som data til driftssituasjon i Banedata.

Ved manglende dokumentasjon eller oppfyllelse av disse kravene kan rådgivers leveranse sees som mangelfull og ikke levert.

Objektbibliotek

Bane NOR har etablert et 3D objektbibliotek som ligger under Leverandørinformasjon og Digital planlegging på Bane NOR.no: Objektbibliotek. Planleggere som jobber for Bane NOR kan fritt disponere bibliotektet for prosjektering av jernbaneanlegg.

Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper som metadata. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, egenskaper ved produksjon/leverandør, plassering av objekt, og system for drift og vedlikehold. Spesielt komponenter med stor betydning for sikkerhet og tilgjengelighet skal registres med produksjon /leverandør, plassering i anlegget, og data som er viktige for drift og vedlikehold. Disse dataene legges som metadata tilknttet modellen. Objektegenskapene er delvis styrt i fra retningslinjer i teknisk regelverk, rammeavtaler, byggherrelevert materiell og leveranser gitt i tilbud. Objektegenskapene legges inn fortløpende i modellen etter hvert som disse blir gjort kjent. Når modellen blir oppgradert til som bygget nivå så skal alle relevante objektegenskaper legges inn med korrigert beliggenhet.

Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemt struktur.

Det vil være aktuelt å finne løsninger for å konvertere koder til andre systemer, for eksempel til Banedata, eller prosesskoder i tilbudsbeskrivelsen, estimeringsverktøy for kostnader, m.m., for å utnytte muligheten til automatisk generering av data.

Forholdet til EN 50126 (RAMS) og levetidsbetraktning (LCC)

Det stilles krav om at EN 50126, en jernbanespesifikk standard som definerer RAMS (norsk: pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet), skal benyttes i planleggingen etter RAMS-håndbok.

Ved oppstart av tiltaksplanlegging forutsettes det derfor at det foreligger grunnlag for å defineres prosjektets ytelser, herunder bl.a. kjørehastighet, frekvenser, togproduksjon og punktlighet. Dette er normalt avklart gjennom strategiske utredninger og/eller tiltaksutredninger. Dette gir i den videre plan- og prosjektfasen grunnlag for å velge løsninger og komponenter. Dette inngår i leveransen av fagspesifikk RAMS-dokumentasjon og systemkravspesifikasjon.

Alle valg som blir gjort i prosjekteringen skal dokumenteres ut fra prinsippet pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet, enten som erfarings basert dokumentasjon eller som analyser og beregninger. Dokumentasjonen skal følge prosjekteringen, prosjektet, sluttdokumentasjonen, og skal være sporbar. Dette blir fulgt opp av egne prosesser i prosjekteringen

Tegninger i tillegg til modell

Det er behov for å lage en del tegninger i tillegg til modellen. Behovet for å lage dokumentasjon i tillegg til modellen vil endres etter hvert som digitale data kan erstatte tegninger og skjema. Kravet som stilles i tillegg til modellen er beskrevet i Tegninger i tillegg til modell

En tegning kan både inneholde skjematikk eller planløsninger. En skjematisk tegning viser funksjoner og koblinger i anlegget, alt fra sporplaner til eltektroanlegg. Det er egne fagspesikke krav til slike skjematiske tegninger ofte med egne symboler som vist i Symbolbibliotek.

En plantegning kan betraktes som en modell i planet uten høyder. Tegninger har vært den tradisjonelle måten å prosjektere på, der det utarbeides kravpålagte fagspesifikke tegninger i plan, med tabeller og med skjematikk.

Metoder for å lage geografiske plantegninger er stort sett likt prosessen for å lage modeller.


Send tilbakemelding på denne siden

digitalplan/utforelse.txt · Sist endret: 2020/03/06 14:03 av stun