Brukerverktøy

Nettstedverktøy


digitalplan:utforelse

Etablering av modeller og tegninger

Oppbygging av Katalogstruktur

Prosjektets struktur og oppbygging skal være beskrevet i prosjektets Prosjektspesifikke dokumenteringsprosedyre (PDP). Oppdragsgiver ved prosjektleder har ansvaret for å opprette prosjektnummer og definere en prosjektstruktur, med evt. delprosjekt og planfasenummer. En god prosjektstruktur er viktig for å sikre dokumentflyten og prosjektoppfølgingen underveis i prosjektet. Videre vil strukturen bli benyttet i rapportering, kostnadsoppfølging og ferdigdokumentasjon.

I større prosjekt er det nødvendig å dele prosjektet opp i ulike delprosjekter. Hovedprosjektet kan bli delt opp i ulike geografiske strekninger, der hvert delprosjekt kan ha egen prosjektstruktur, fremdrift, finansiering og prosjektnummer.

Eksempel på en katalogstruktur: Eksempel på katalogstruktur

Dataene blir liggende under gjeldende katalog inntil en revisjon blir foretatt. Revisjonen medfører at kopi av de opprinnelige datafilene flyttes over i revisjonskatalog, med navn: Utgår. Aktive og gjeldende arbeidsfiler blir liggende på opprinnelig katalog og beholder filnavnet. Revisjonskatalogen får prefix med revisjonskoder og dato for endringen.

Forholdet til EN 50126 (RAMS) og levetidsbetraktning (LCC)

Det stilles krav om at EN 50126, en jernbanespesifikk standard som definerer RAMS (norsk: pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet), skal benyttes i planleggingen etter RAMS-håndbok.

Ved oppstart av tiltaksplanlegging forutsettes det derfor at det foreligger grunnlag for å defineres prosjektets ytelser, herunder bl.a. kjørehastighet, frekvenser, togproduksjon og punktlighet. Dette er normalt avklart gjennom strategiske utredninger og/eller tiltaksutredninger. Dette gir i den videre plan- og prosjektfasen grunnlag for å velge løsninger og komponenter. Dette inngår i leveransen av fagspesifikk RAMS-dokumentasjon og systemkravspesifikasjon.

Alle valg som blir gjort i prosjekteringen skal dokumenteres ut fra prinsippet pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet, enten som erfarings basert dokumentasjon eller som analyser og beregninger. Dokumentasjonen skal følge prosjekteringen, prosjektet, sluttdokumentasjonen, og skal være sporbar.

ETABLERING AV MODELLER

Uavhengig om det skal prosjekteres i 2D (plan) eller 3D (volum) så benyttes betegnelsen modeller for å beskrive metoden og prosessen for prosjekteringen. Da skaper vi en felles struktur for å beskrive prosjekteringen og gjør skillene mindre mellom å lage tradisjonelle tegninger og 3D-modeller. I realiteten så er metoden å prosjektere på ganske lik, men resultatet kan være forskjellig med tegninger og volummodeller. Normalt, og i en overgangsperiode, må man kombinere modeller og tegninger for alle prosjekter.

Overføringen av data må være i et på forhånd definert lesbart format inn i et felles visningsverktøy. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer. Eksempel på gode løsninger vises i anbefalt praksis Rutiner og metodikk.

Modelltyper

Følgende betegnelse for modelltyper er brukt for å definere hensikt og innhold:

Grunnlagsmodell

  1. Terrengoverflatemodell
  2. Grunnforholdsmodell (grunnundersøkelser og andre vurderinger)
  3. Eksisterende objekter (konstruksjoner, bygninger, eksisterende veier eller jernbane, kabler, VA, )

Fagmodell. Hvert fag utarbeider sin faglige modell som viser tiltaket hver for seg.

Fagmodellene sammen med grunnlagsmodellene er utgangspunktet for felles og de tverrfalgige arbeids og visingsmodellene. Disse kobles sammen slik at det til en hver tid er den siste versjonen som er synlig.

  • Tilbudsmodell (Samordningsmodellen tilpasset utsendelse tilbudsforespørsel)
  • Byggemodell (Modell som er gjort klar for utsendelse til entreprenør med stikningsdata og maskinstyring)
  • «Som bygget» modell (Modell som beskriver et ferdig anlegg med de endringer som har kommet under byggefasen)
  • Visningsmodell
  • Illustrasjoner
  • Visualiseringsmodell
  • Demonstrasjoner og presentasjon

Grunnlagsmodell

Beskriver eksisterende terreng før påtenkte inngrep er utført. Modellen er generert enten fra kartdata med høydekoter, eller basert på laserskanning eller innmålte data.

Data som er benyttet kan være eksisterende data tilgjengelig gjennom Norge digitalt-samarbeidet, laserskanning eller innmålingsdata etablert i prosjektet.

Overflatemodellen skal være generert ut fra terrengdata og innmålinger, og være fri fra bebyggelse og andre tekniske innretninger. Disse skal beskrives i modellen for landskap.

Tabell over oppbygging av Grunnlagsmodell

For å få en dokumentert oversikt over hvilke data som er benyttet som grunnlag til prosjekteringen skal det opprettes en journal som skal vise alle data som er lastet inn og benyttet som grunnlagsdata for prosjekteringen. Denne skal holdes oppdatert under hele prosjekteringen med revisjoner når endringer og nye data legges inn. Journalen lagges på samme katalog som grunnlagsdataene med filnavn <Grunnlagsdatajournal>

Fagmodeller og detaljeringsgrad

Fagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fag sine elementer, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag.

Det er ulike krav til hvordan prosjekteringen skal gjøres. Noen fag, som signal, vil hovedsakelig beskrive funksjonen av anlegget. Derfor så er det dokumentasjon ut fra egne fagspesifikke regler og retningslinjer som styrer dette. Dette betegnes likevel som en fagmodell.

Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kan benyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagfiler er bygd opp med alle respektive faglige data med referanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x,y og z koordinater i det gitte referansesystemet. Om det skal prosjekteres i 3D modell så skal også objektene og elementene ha en høydereferanse.

Tabell for Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for fagmodeller for planfasene forstudiet, hovedplan og detaljplan.

Ved oppdateringer så skal også tidligere versjon lagres i underkatalog med navn revisjoner som legges som under hvert fag. Fila lagres med prefikset R-<dato>….. Siste korrekte versjon beholder det opprinnelige filnavnet og må ikke endres da det er modellen med dette navnet som blir linket inn i samordningsmodellen. Evt. kan tidligere revisjoner legges i katalogen utgår.

Samordningsmodell

Modellen som samler alle fagmodeller og grunnlagsmodeller i en modell gjennom koblinger (eksterne referanser). Denne danner grunnlaget for å se på den totale prosjekteringen uavhengig av hvem eller hvilket fag som har prosjektert eller hvilket verktøy som er benyttet. Den er egnet for regelmessig gjennomgang på prosjekteringsmøter, tverrfaglige kontroller, og grunnlag for å definere resultatmodellen.

Krever at alle benytter felles referansesystem, definert overføringsformat, og at det er definert frister og at de overholdes til prosjektmøter eller kontroll.

Resultatmodell

Modellen skal ha god nok geometrisk nøyaktighet til å kunne brukes som grunnlag for stikning og maskinstyring i anleggsfasen uten øvrig tilleggsinformasjon. Dette skal gjelde både 2D- og 3D-objekter • Resultatmodell skal gi tilgang til geometridata og egenskaper • Modellen leveres på dwg-format. Leveranse i andre formater skal spesifikt avtales med oppdragsgiver. Formatet skal ivareta objektets geometriske utforming volum/flater/linjer/punkter) og egenskaper.

Benyttes til: • arbeidsgrunnlag i anleggsfasen (stikningsgrunnlag, maskinstyring osv.) • prosjekteringsgrunnlag for sideordnede aktører • datautveksling mellom systemer • grunnlag for visualisering

Tilbudsmodell

Modellene skal utformes slik at de kan benyttes for utsendelse til tilbudsgrunnlag. Det gjelder samordningsmodellen og de separate fagmodellene. Modellene skal kunne leveres på produksjonsformatet og formatet LandXML, og evt. et prosjekteringsformat som er vanlig brukt i entreprenørmarkedet.

Der prosessen er definert som beregnet masser, skal modellen være tilrettelagt for å kunne beregne volumer i modell med muligheter for kontrollregning.

Alle elementer og terrenglinjer skal være tydelig markert med punkt eller referanselinjer.

Det kan, avhengig av type anlegg og kunnskaper hos forventede entreprenører, være aktuelt at det tegnes ordinære resultattegninger i tilbudsfasen og byggefasen. Dette bør i tilfelle vurderes i prosjektets konkurransestrategi. I utgangspunktet så kan tilbudsforespørselen bestå av å levere bare modell med beskrivende E-kapittel.

Byggemodell

Som beskrivelse av for bygging så tilrettelegges modellen for entreprenør. Modellen må inneholde alle elementer og objekter som er nødvendig for å beskrive og bygge anlegget. Modellen skal være tilpasset bruk for å kunne ta ut stikningsdata eller til bruk som maskinstyring, om entreprenøren ønsker det i produksjonsfasen. Modellen er også grunnlaget for kontroll under bygging der volumer og plassering skal vises med evt. avvik.

Som bygget modell

Modellen skal når anlegget er sluttført oppdateres i henhold til faktisk utført situasjon. Det er normalt innmålte data som skal være grunnlaget for plasseringen av objekter og elementer i modellen. Hvert objekt som er plassert skal få status ferdig og få oppdatert nødvendige metadata om type, tidspunkt, fabrikat, håndbøker og driftsinstrukser. Når det gjelder tegninger som er nødvendige for godkjenning av tekniske anlegg og som dokumentasjon så må disse utarbeides i henhold til teknisk regelverk og styringssystemet STY-601040 Instruks for overlevering av forvaltning, drift og vedlikeholdsdokumentasjon.

Visningsmodell

Verktøy for visualisering av arbeidsgrunnlag og samordningsmodell. Modellen viser prosjekterte data i visningsformat tilpasset til ikke lisenspliktige ”viewer”. Skal direkte gjenspeile status på originaldata. Gir ikke tilgang til å redigere eller hente ut geometridata og egenskaper. Oppdateres samtidig som samordningsmodell.

Andre filer

Med andre filer forstås filer som inneholder skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger som ikke er orientert i koordinatsystemet). Dette kan være: tabeller, kabelplaner, koblingsplaner, linjepålegg, linjeberegninger, mastetabeller, åkskisser, fundamenttabeller og lignende.  

OPPBYGGING AV MODELL

Egenskaper

En 3D modell skal i tillegg til plassering av prosjekteringen i planet definere høyder, og danne grunnlaget for en tredimensjonal visualisert gjengivelse av anlegget. Prosjekteringen er mer omfattende men kan ha en rekke fordeler for større og teknisk kompliserte anlegg.

  • En felles plattform for all prosjektering. Skaper større forståelse og respekt for hverandres fag, og gir grunnlag for samhandling og kompromissløsninger.
  • Lettere å avdekke konflikter og problemer som kan oppstå under gjennomføring og bygging av anlegget. Synliggjør areal og volumbehov i prosjektet, og evt. kollisjoner av objekter, under prosjekteringsfasen. Reduserer behovet for endringer og omprosjektering i byggefasen.
  • Høyere kvalitet og større nøyaktighet av det som prosjekteres. Prosjekterende må legge mer detaljer og nøyaktighet inn i prosjekteringen slik at modellen blir seende ut mest mulig realistisk. Feil i prosjekteringen kommer tydelig frem. Bedre prosjekteringsgrunnlag kommer utførende entreprenør til gode som slipper å gjøre tilpassinger på stedet.
  • Siktkrav og det visuelle inntrykk blir simulert. Gir mulighet for at prosjekterende og evt. arkitekter kan utforme anlegget på en visuell best mulig måte for de reisende og for å skape et enhetlig og gjennomtenkt driftsmiljø.
  • Entreprenøren får mer informasjon som bedrer beregningsgrunnlaget for prissetting av oppdraget. Letter muligheten til å sjekke data i tilbudsdokumentasjonen og simulere driften av anlegget. Mer informasjon skaper større tillit mellom byggherre og entreprenør og man hindrer tillegg som følge av usikkerhet og misforståelser.
  • Entreprenør får mer data til gjennomføring og bygging. Data fra modellen kan benyttes direkte på byggeplassen der alle prosjekteringsdata ligger tilgjengelig og lett å sette ut i marka.
  • Modellen er grunnlaget for økt dokumentasjon og kontroll av det ferdige anlegget, og danner ekstra informasjon i en sluttdokumentasjon.
  • Gir mulighet for å synliggjøre hva tiltaket går ut på til publikum, grunneier og de som skal godkjenne og vedta planene.

Dataflyt gjennom prosjekteringen

For å få til en samordning mellom ulike fag, flere ulike konsulenter og med bruk av flere ulike programvarer, så må strukturen i modellen være bygd opp etter en gitt struktur. Det må dannes en felles plattform med tydelige regler for kommunikasjon og overføring av data.

Det må etableres felles og samordnet grunnlag for prosjekteringen, grunnlagsdata, før prosjekteringen starer. Dataene må være tilgjengelig og vist uten fordreining eller feil for alle deltakere. Endringer av grunnlagsdata under prosjekteringen må varsles og dokumenteres.

Når prosjekteringen pågår skal data lages tilgjengelig og på en sikker måte. Det kan være med bruk av prosjekthotell eller tilsvarende.

For å ikke ødelegge strukturen på modellen med bruk av linker og referanser, må de nyeste oppdaterte dataene beholde filnavnet, mens gamle utgående elementer får endret filnavn med for eksempel prefiks utgått.

GRUNNLAGSDATA

Leses inn ved prosjektets start

  • GEODATA: kart, laser og innmålinger
  • TEKNISKE DATA: Banedata
  • VA- KABELDATA

PROSJEKTERING

Oppdateres jevnlig på prosjekteringsmøter frem til godkjenning Detaljeringsnivå avhengig av planfase

  • Endring og etablering av elementer, eksisterende og nye
  • Definere tiltaket tilnærmet 1 til 1 format med alle elementer
  • Viser faser og rekkefølge på utbyggingstiltaket

FDV / TILBAKEFØRING AV DATA Utføres når prosjektet er ferdig bygd

  • GEODATA, data overføres til karteier
  • TEKNISKE DATA berørte data erstatter / innleses
  • VA- KABELDATA melding til kabel og VA-anlegg

Objekttype-ID

For å kunne koble modellen opp mot eksterne databaser, og gi en god struktur i modellen, så bygges modellen opp med en standard objekttype-ID. Det er utarbeidet ei liste som viser oppbygging og struktur av objekttypene innenfor jernbanetekniske fag.

Lista for objekttype-ID er under oppbygging og endringer kan komme uten forhåndsvarsel. Du finner oversikt over objekttype-ID under Objekttypeliste.

Objektbibliotek

For å få til en effektiv prosjektering av jernbaneteknikk så er prosjekteringen tilknyttet de på forhånd definerte jernbanetekniske objekter. Dette er objekter som kan være hentet ut fra evt. tidligere prosjekt. Bane NOR har etablert et 3D objektbibliotek som ligger under Leverandørinformasjon og Digital planlegging på Bane NOR.no: Objektbibliotek

Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a. medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, egenskaper ved produksjon/leverandør, plassering av objekt, og system for drift og vedlikehold. Spesielt komponenter med stor betydning for sikkerhet og tilgjengelighet skal registres med produksjon /leverandør, plassering i anlegget, og data som er viktige for drift og vedlikehold. Disse dataene legges som metadata inn i modellen. Objektegenskapene er delvis styrt i fra retningslinjer i teknisk regelverk, rammeavtaler, byggherrelevert materiell og leveranser gitt i tilbud. Objektegenskapene legges inn fortløpende i modellen etter hvert som disse blir gjort kjent. Når modellen blir oppgradert til som bygget nivå så skal alle relevante objektegenskaper legges inn med korrigert beliggenhet.

Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemt struktur, prosesskoden. Det etableres et bibliotek for objektkoder av standard jernbanetekniske elementer.

Det vil være aktuelt å finne løsninger for å konvertere koder til andre systemer, for eksempel til Banedata, eller prosesskoder i tilbudsbeskrivelsen, estimeringsverktøy for kostnader, m.m., for å utnytte muligheten til automatisk generering av data.

Objekter og elementer

Alle Objekter som legges inn i fagmodellen skal ha to lag:

Lag 1 – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks. Lag 2 – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata for objektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet.

I prosjektering av jernbaneteknikk, og andre formål ved 2D prosjektering, benyttes det en rekke symboler som illustrerer objekter av forskjellig art. I prosjektet skal det i utgangspunktet benyttes standard symbolbibliotek for hvert fag. Dersom det er behov for ytterligere symboler eller disse ikke er hensiktsmessige ved noen typer tegninger, skal prosjekteringsleder godkjenne nye symbol.

For 3D-prosjektering skal objekter vise riktig størrelse, utstrekning og utseende. Disse objektene kan hentes fra Bane NOR sitt objektbibliotek. Valg av type objekt skal gjøres ut fra krav i Teknisk regelverk, RAMS-spesifikasjoner og erfaringsgrunnlag

Om det ikke finnes riktig objekt er i biblioteket kan det være nødvendig å utarbeide dette i prosjektet. Et slikt objekt som blir utarbeidet i prosjektet tilfaller Bane NOR vederlagsfritt. Objektet plasseres i inn i modellen med riktig sted og høyde.

Metadata for objektet påføres ved innlegging av objektet. Om objektets ID er kjent så påføres dette. ObjektID blir generert fra Banedata. Det er normalt ikke generert ObjektID før i detalj eller byggeplanfasen. Om ikke ID er kjent påføres en midlertidig prosjektrelatert ID som senere kan skiftes ut når ObjektID er kjent. Figur 7.5: Objektet plasseres inn i modellen og påføres Objekt-ID.

Metadata

Metadata er tilleggsdata som normalt ikke kan legges direkte inn i modellen. Normalt så vil bare en objekttype-ID ligge i modellen. Hvorledes data kan tilknytes modellen vil være avhengig av programvareløsninger. Kravet er at definert innhold av data og overføringsformat er som definert. Som eksempel er metadata:

  • Banenummer (NNNN) (standard definert; parsellens banenummer i Banedata, evt. prosjektets definerte parsellbetegnelse.)
  • Spor nummer <NN>
  • Parsell <nn>
  • Kilometrering
  • Plassering i terreng koordinatbasert
  • Objektkode <tilpasset prosesskode>
  • Typebeskrivelse med f.eks. type tegningsnr.
  • Egenskaper på objekt<henvisning til dokumentasjon Proarc>
  • RAMS-egenskaper. Levetidsbetraktninger
  • Produsentens navn, produksjonsår, komponenttype/nummer,
  • Referanse til leverandørinfo, identifisering, serienummer etc.
  • Vedlikeholdsinstruks, bruksanvisning
  • Dato for innleggelse

Fagmodeller

Alle fagmodellene skal benytte et felles referansesystem og høyde slik at alle fagmodellene kan legges inn direkte i en samlet modell, samordningsmodell.

Alt som prosjekteres skal defineres ut fra standard objekttypeliste for struktur av lag. Dette for å sikre at de ulike fagmodellene kan legges inn i en felles modell.

Hver fagmodell skal vises med overflater og elementer/objekter med virkelig utstrekning. De prosjekterte dataene i fagmodellen skal gjengis nøyaktig og usminket. Feil og mangler i stikningsgrunnlaget skal ikke skjules.

Alle fagmodellene skal kunne leveres i avtalte versjon av DWG formatet, siste versjon av formatet SOSI (GML), LandXML, evt. KOF, og på format som er definert av oppdragsgiver. Filene skal være i definert referansesystem og alle linjer som er definert som utstikningslinjer skal inneholde geometri eller knekklinjer.

Objekter er avhengig av leverandør og vil ikke kunne beskrives før leverandør er valgt. Objektene skal da bare vises som eksempel uten å være spesifisert med produktenes varemerke eller utforming. Objektbibliotek skal være nøytralt overfor leverandør.

I den grad DAK-programmet definerer lag skal lag i 3D-modellen defineres i henhold til objektkodeliste. Alle objekter og elementer defineres i to hovedtyper av lagstruktur; referansepunkt (stikningsdata) og utstrekning (areal/volum). Dette gjøres for å splitte referansepunkter som definerer plassering mot øvrig flater og volumer. ObjekttypeID Prosesskode Objektkode Beskrivelse Autocad Bilder Angivelse 452247009 3.21.1111 Stålmast B4, 8m stalmast_b4_80.dwg Senter topp fundament Tabell 7.7: Eksempel på struktur for objekt kontaktledningsmast i objektbiblioteket:

Samordningsmodell

Samordningsmodellen dannes ved å sette sammen alle grunnlagsmodeller og fagmodeller. Det skal ikke tegnes eller redigeres i denne modellen, da denne bare skal være en tom tegning med linker og referanser til de andre modellene og filene. Alle endringer må gjøres i fagmodellene og genereres på nytt til samordningsmodellen.

Samordningsmodellen skal vise planlagt tverrfaglig situasjon i gitte fase av utbyggingen. Modellen skal være av en slik art at man kan bevege seg fritt rundt i modellen, ikke som filmopptak. Modellen kan være bygd opp som trådmodell eller som overflate (surface), eller en kombinasjon av disse. Lag må kunne slås av og på for å kunne se under overliggende lag.

Oppdragsgiver skal definere hvilket format samordningsmodellen skal bygges i. Formatet som blir valgt må kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, uten at data blir fordreid eller blir borte. Størrelsen og nøyaktigheten skal avklares med oppdragsgiver på forhånd ut fra datamengder og visualiseringsverktøy.

Figur 7.8 viser eksempel på en samordningsmodell der alle fagene er lagt inn.

Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed til tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Den kan definere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, og bidra til å sikre gjennomføringen. Den kan forbedre visuelle inntrykk og designet av anlegget og bidra til en optimalisering av løsninger.

Etablering av tegninger

En tegning kan både inneholde skjematikk eller planløsninger.

En skjematisk tegning viser funksjoner og koblinger i anlegget, alt fra sporplaner til eltektroanlegg. Det er egne fagspesikke krav til slike skjematiske tegninger ofte med egne symboler som vist i Symbolbibliotek.

En plantegning kan betraktes som en modell i planet uten høyder. Tegninger har vært den tradisjonelle måten å prosjektere på, der det utarbeides kravpålagte fagspesifikke tegninger i plan, med tabeller og med skjematikk.

Metoder for å lage geografiske plantegninger er stort sett likt prosessen for å lage modeller.

Tegningstyper

Tegninger som skal utarbeides vil variere fra prosjekt og prosjekteringsfase. Utgangspunktet er at alle tegninger genereres ut fra planmodellen slik at grensesnittene mellom tegningene er ivaretatt.

Med resultatfilen forstås tegninger som er satt sammen av en eller flere temafiler og/eller andre filer (som xref). Alle resultatfilene skal være hentet fra de samme xrefene som er vist i samordningsmodellen.

Resultatfilen(e) skal ha filnavn som gjenspeiler tegningsnummeret(ene). Filnavnet skal kun inneholde tegningsnummer, ikke revisjonsnummer. Ved filformat pdf av tegningen skal denne inneholde revisjonsnummer.  

Regler for navn på lag

Fagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeres avhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fag Oppbygging av navn på lag i temafiler:

* TEMA_KATEGORI_DETALJ * _TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres.

Ved behov kan det suppleres med ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere DETALJER kan dette spesifiseres i hvert enkelt prosjekt.

Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451 bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.

TEMA Beskrivelse
JBT Samlebetegnelse på jernbanetekniske lag på tegingen.
JBTEL Jernbanetekniske lavspenningsanlegg (NS 3451 (ELI) og NS 8351 benyttes der dette er naturlig
JBTEH Jernbanetekniske høyspenningsanlegg (50Hz høyspenningsanlegg - ikke KL/banestrøm)
JBTJORD Jernbanetekniske jordingsanlegg
JBTKL Kontaktledningsanlegg
JBTEF Banestrømsforsyningsanlegg
JBTOB Overbygning
JBTTE Teleanlegg
JBTSI Signalanlegg

Tabell viser koder for navnsetting av tema i lagnavn

JBTEL_EKS Eksisterende anlegg/objekt kan påsettes $EKS etter fagnavn. Her et eksempel for lavspenning
JBTEL_PROSJ Viser en prosjektert løsning for teleanlegg
JBTEL_ALT1 Viser ulike alternativer for teleanlegg (her alternativ 1)
JTOB_FASE10_SPV2_SSS Viser fase 10 for en sporveksel 2 med basis i stokkskinneskjøten.

Tabell som viser eksempler på bruk av lagnavn


Send tilbakemelding på denne siden

digitalplan/utforelse.txt · Sist endret: 2019/03/21 15:54 av stun