Brukerverktøy

Nettstedverktøy


digitalplan:utforelse

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjon Forrige revisjon
Neste revisjon
Forrige revisjon
digitalplan:utforelse [2020/02/12 13:29]
stun [Etablering av modeller og tegninger]
digitalplan:utforelse [2020/02/20 15:09] (nåværende versjon)
stun [Modelltyper]
Linje 15: Linje 15:
 Revisjonskatalogen får prefix med revisjonskoder og dato for endringen. ​ Revisjonskatalogen får prefix med revisjonskoder og dato for endringen. ​
  
-===== Forholdet til EN 50126 (RAMS) og levetidsbetraktning (LCC) ===== 
  
-Det stilles krav om at EN 50126, en jernbanespesifikk standard som definerer RAMS (norsk: pålitelighet,​ tilgjengelighet,​ vedlikeholdbarhet og sikkerhet), skal benyttes i planleggingen etter RAMS-håndbok.  +===== Etablering av modeller ​=====
- +
-Ved oppstart av tiltaksplanlegging forutsettes det derfor at det foreligger grunnlag for å defineres prosjektets ytelser, herunder bl.a. kjørehastighet,​ frekvenser, togproduksjon og punktlighet. Dette er normalt avklart gjennom strategiske utredninger og/eller tiltaksutredninger. Dette gir i den videre plan- og prosjektfasen grunnlag for å velge løsninger og komponenter. Dette inngår i leveransen av fagspesifikk RAMS-dokumentasjon og systemkravspesifikasjon. +
- +
-Alle valg som blir gjort i prosjekteringen skal dokumenteres ut fra prinsippet pålitelighet,​ tilgjengelighet,​ vedlikeholdbarhet og sikkerhet, enten som erfarings basert dokumentasjon eller som analyser og beregninger. Dokumentasjonen skal følge prosjekteringen,​ prosjektet, sluttdokumentasjonen,​ og skal være sporbar. +
- +
-===== ETABLERING AV MODELLER ​=====+
  
 Uavhengig om det skal prosjekteres i 2D (plan) eller 3D (volum) så benyttes betegnelsen modeller for å beskrive metoden og prosessen for prosjekteringen. Da skaper vi en felles struktur for å beskrive prosjekteringen og gjør skillene mindre mellom å lage tradisjonelle tegninger og 3D-modeller. I realiteten så er metoden å prosjektere på ganske lik, men resultatet kan være forskjellig med tegninger og volummodeller. Normalt, og i en overgangsperiode,​ må man kombinere modeller og tegninger for alle prosjekter. ​ Uavhengig om det skal prosjekteres i 2D (plan) eller 3D (volum) så benyttes betegnelsen modeller for å beskrive metoden og prosessen for prosjekteringen. Da skaper vi en felles struktur for å beskrive prosjekteringen og gjør skillene mindre mellom å lage tradisjonelle tegninger og 3D-modeller. I realiteten så er metoden å prosjektere på ganske lik, men resultatet kan være forskjellig med tegninger og volummodeller. Normalt, og i en overgangsperiode,​ må man kombinere modeller og tegninger for alle prosjekter. ​
Linje 29: Linje 22:
 Overføringen av data må være i et på forhånd definert lesbart format inn i et felles visningsverktøy. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer. Eksempel på gode løsninger vises i anbefalt praksis Rutiner og metodikk. Overføringen av data må være i et på forhånd definert lesbart format inn i et felles visningsverktøy. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer. Eksempel på gode løsninger vises i anbefalt praksis Rutiner og metodikk.
  
-==== Modelltyper ====+===== Modelltyper ​=====
  
 Følgende betegnelse for modelltyper er brukt for å definere hensikt og innhold: Følgende betegnelse for modelltyper er brukt for å definere hensikt og innhold:
  
-Grunnlagsmodell 
-  - Terrengoverflatemodell ​ 
-  - Grunnforholdsmodell (grunnundersøkelser og andre vurderinger) 
-  - Eksisterende objekter (konstruksjoner,​ bygninger, eksisterende veier eller jernbane, kabler, VA, ) 
- 
-Fagmodell. Hvert fag utarbeider sin faglige modell som viser tiltaket hver for seg. 
- 
-  * Trase 
-  * Overbygning {{ :​fag:​overbygning:​detaljplan:​f-modell_ob.jpg?​linkonly |}} 
-  * Felles elektro ​ 
-  * Lavspenningsanlegg {{ :​fag:​lavspenning:​hovedplan:​fagmodell-ls_002.png?​linkonly |}} 
-  * Høyspenningsanlegg 
-  * Jordingsanlegg 
-  * Kontaktledningsanlegg {{ :​fag:​kontaktledning:​detaljplan:​fagmodell-kl_002.png?​linkonly |}} 
-  * Banestrømforsyning 
-  * Teleanlegg{{ :​tele:​detaljplan:​fagmodell-te_002.png?​linkonly |}} 
-  * Signalanlegg {{ :​f-signal_steinberg.png?​linkonly |}} 
-  * Banelegeme {{fag:​underbyggammel:​f-ub_sem.png?​linkonly |}} 
-  * Geoteknisk 
-  * Ingeniørgeoologi 
-  * Hydrologi og overvann ​ 
-  * Konstruksjoner {{ :​fag:​underbygning:​banelegeme:​s_f_modell_overflater.jpg?​linkonly |}} 
-  * Landskapsarkitektur {{fag:​felles:​1-61-furumo_fugl2_2_.jpg?​linkonly |}} 
-  * Bygninger {{fag:​felles:​f-bygning_s_rumsand_3-rmax2.jpg?​linkonly |}} 
-  * Landskapsbilde og inngrep ​ 
-  * Nærmiljø og firluftsliv 
-  * Naturmangfold 
-  * Kulturmiljø 
-  * Naturressurser 
-  * Støy og viberasjoner 
-  * Forurensinger 
-  * VA-anlegg {{ fag:​felles:​f-va.png?​linkonly |}} 
-  * Veganlegg {{ fag:​felles:​f-veg-rodgata.png?​linkonly |}} 
- 
- 
-Fagmodellene sammen med grunnlagsmodellene er utgangspunktet for felles og de tverrfalgige arbeids og visingsmodellene. Disse kobles sammen slik at det til en hver tid er den siste versjonen som er synlig. 
- 
-  * Samordningsmodellen {{:​fag:​lavspenning:​detaljplan:​s_f_modell_lspenning.jpg?​linkonly|{{ fag:​felles:​samordningsmodell_med_fagmodeller.png?​linkonly |}} 
-}}  * Tilbudsmodell (Samordningsmodellen tilpasset utsendelse tilbudsforespørsel) 
-  * Byggemodell (Modell som er gjort klar for utsendelse til entreprenør med stikningsdata og maskinstyring) 
-  * «Som bygget» modell (Modell som beskriver et ferdig anlegg med de endringer som har kommet under byggefasen) 
- 
-  * Visningsmodell 
-  * Illustrasjoner 
-  * Visualiseringsmodell 
-  * Demonstrasjoner og presentasjon 
  
 ==== Grunnlagsmodell ==== ==== Grunnlagsmodell ====
digitalplan/utforelse.1581510583.txt.gz · Sist endret: 2020/02/12 13:29 av stun