Brukerverktøy

Nettstedverktøy


fag:felles:tegninger

Modell- og tegningsleveranser

Leveranser av dokumentasjon er i utgangspunktet styrt av den gjeldende kontrakt eller avtale.

Oppdragsgiver har en forventning til at leveransen dekker behovet for en komplett dokumentasjon innenfor hvert fag. Leveransen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne å vurdere om innholdet i prosjekteringen svarer ut alle tekniske krav og med en riktig måloppnåelse. Nøyaktigheten må være innenfor de rammene av kvalitet som stilles i den gitte planfasen. Leveransen må være kontrollert gjennom kvalitetssikring før utsendelse

Leveransen skal gjøres etter prosjektets PDP (Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre), og leveres i de samordnede formater som prosjektet og byggherre kan lese og benytte i den videre prosessen.

Manglende eller for dårlig leveranse eller dokumentasjon anses som «ikke levert».

Modellbasert prosjektering/BIM

Leveransen omfatter grunnlagsmodeller, fagmodeller, samordningsmodell og visningsmodell for alle relevante fag for planfasen, med nødvendig detaljeringsnivå for planfasen. Det påpekes at leveransen skal inkludere alle samhandlingsversjoner fram til den endelig aksepterte modellversjonen.

Prosjekteringen skal, med mindre annet er avtalt, bygge videre på eventuelle modeller som allerede foreligger fra foregående utrednings- og planfaser. Eksisterende modeller detaljeres og berikes videre med metadata. Modellen omfatter både permanente anlegg og midlertidige anlegg for å beskrive gjennomføringen av tiltaket.

R/P skal etablere en prosjekt-/oppdragsspesifikk strategi for bruk av modeller ved prosjektets oppstart. Strategien skal tilpasses prosjektets omfang og skal som minimum inkludere konkrete målsetninger for modellbruk i prosjektet, en plan for verktøybruk og eventuell opplæring av prosjektdeltakere, rollebeskrivelser for modellansvarlige i prosjektet, en plan for hvilke typer modeller som skal benyttes i hvilke møter og sammenhenger samt en fagvis plan for detaljeringsgrad og dataflyt i prosjektet. R/P må også, i samråd med oppdragsgiver, vurdere eventuelt behov innen hvert enkelt fagområde for konvensjonelle tegninger i tillegg til modellene. Eventuelle leveranser av tegninger som hentes ut fra 3D-modell skal samles i et tegningshefte i henhold til tegningsnøkkelen i prosjekteringsveileder/prosjektportalen og PDP

R/P må ta høyde for at 3D-modellen også benyttes som grunnlag til illustrasjoner, visualiseringer, og at disse påføres kartdata, draperes med kartgrunnlag, ortofoto mv. Utarbeides illustrasjoner, visualiseringer eller lignende i offentlig kommunikasjonsøyemed plikter R/P å ta nødvendige forhåndsregler i beskrivelser av konsekvenser for tredjepart.

3D-modell skal oppdateres og/eller videreutvikles innenfor fagområdene ingeniørgeologi, geoteknikk og hydrologi. Hensikten er å belyses grunnforholdene godt nok til at fagpersoner kan gjøre vurderinger av den virkelige undergrunnen med høy treffsikkerhet. 3D-modellene skal vise de prosjekterte løsninger som beskrives i fagrapport fra R/P.

Fagmodell

De ulike fag eller grupper som skal utarbeide en eller flere fagmodeller får et definert filnavn etter Oppbygging av filnavn og detaljeringsgrad for fagmodeller for planfasene utredning, hovedplan og detaljplan.Filnavnet til siste gjeldende fagmodell må ikke endres da samordningsmodellen er linket til fagmodellen med dette navnet. Navnet til utgående fagmodel endres i henhold til revisjonssystemet.

Fagmodellen skal holdes oppdatert underveis. Det bør avtales leveransefrister for ulike milepeler slik at alle fag er koordinert ved leveransen. Disse må overholdes for at modellen er sikret oppdatert påfølgende tidspunkt, slik at som f.eks. prosjekteringsmøter kan gjennomføres optimalt. Det bør utarbeides felles rutiner for alle medvirkende i prosjekteringen.

Når versjoner er ferdigstilt til høring og godkjenning må det ikke foretas endringer av fagmodeller. Tilsvarende gjelder leveranser med konkurransegrunnlaget til entreprenører og byggetegningsrevisjoner.

Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernes før delleveranser og når tegningen meldes ferdigstilt.

Samordningsmodell

Modellen må oppdateres jevnlig, i samsvar med oppdatering av fagmodeller, gjennom hele prosjekteringsfasen. Som forutsetning i prosjektet bør det legges opp til intervaller på 14 dager, så sant ikke annet er definert i prosjektet.

Oppdatert utgave av fagmodellen legges regelmessig ut på avtalt katalog, og melding sendes som avtalt til koordinator i forkant av prosjekteringsmøter, byggemøter etc., slik at samordningsmodellen alltid viser siste og gjeldende versjon ved gitte tidspunkt.

Samordningsmodellen kan være utgangspunktet for prosjekteringsmøter der gjennomgang av denne danner grunnlag for møtereferat og tverrfaglig samordning. Behov for endringer og oppdateringer som kommer frem på et møte endres og rettes opp til neste møte, eller etter avtale.

Det er viktig at all leveranser i ulike fag er koordinert slik at en oppdatert modell kan gjennomgås på de avtalte prosjekteringsmøtene for å få full effekt ut av prosjekteringen. Samordningsmodeller som skal benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon eller kildemodell, tilrettelegges slik at alle de gjeldende fagmodellene kopieres inn i den modellen som skal utvikles og aller referanser fjernes. Modellen vil således ikke lenger bli oppdatert ved endringer i fagmodellen.

Resultatmodeller

  • Leveres til oppdragsgiver for aksept og dokumentasjon
  • Leveres med konkurransegrunnlaget til entreprenører.
  • Leveres ved alle revisjoner i anleggsfasen
  • Leveres med alle stikningsdata
  • Leveres oppdatert med «som bygget» status ved prosjektets slutt

Visningsmodell

  • Leveres til oppdragsgiver for aksept og dokumentasjon
  • Leveres med konkurransegrunnlaget til entreprenører
  • Leveres ved alle revisjoner i anleggsfasen
  • Leveres oppdatert med «som bygget» status ved prosjektets slutt

Presentasjonsmodell

Behov og leveranser avtales med oppdragsgiver og defineres i kontrakt.

Kildemodeller

Leveres oppdatert med «som bygget» status ved prosjektets slutt

Tegningsleveranser

Det er et mål å begrense leveransen av tegninger til det som er gitt som tekniske krav til dokumentasjon og det som er nødvendig for å dokumentere funksjon og kravoppnåelse.

Det er utarbeidet en retningsgivende tabell over hva som bør leveres. Prosjektet må avklare behov for andre tegninger ut fra prosjektets karakter og særegenheter med prosjektet.

Tegninger som skal leveres i tillegg til modell

Datasikkerhet

Alle datafiler skal ligge på prosjektets server og/eller prosjekthotell, slik at alle kan ha tilgang til dem. Det skal ikke arbeides på private harddisker og kataloger. Unntaket er arbeidskladder som ikke har interesse for andre.

Det skal foretas daglig sikkerhetskopiering (backup) av alle vitale data i prosjektet.

Det skal ikke gjøres endringer på noen fagmodeller etter at modellen er ferdigstilt, uten spesiell avtale fra modellansvarlig. Dette må i tilfelle fremkomme i modell-loggen.  

Kvalitetssikring

Alle fagmodeller og tegninger skal oppdateres samtidig.

Prosjekterende skal gjennomgå prosedyrene for å kvalitetssikre innholdet. Om det ikke er avtalt andre kvalitetssikringsmetoder så skal underliggende punkter benyttes:

Utarbeide kontrollplan etter STY 600189 Instruks for utarbeidelse av kontrollplan. Bruk av faglige sjekklister. Tverrfaglig gjennomgang av modell og tegningsproduksjon. Samtidig revisjon, levering og publisering av resultatmodeller og tegninger. Gjennomgang og signering av arbeidet sammen med kontrollerende og godkjennende på digitale leveranser. Signatur /elektronisk signatur påføres versjonshåndteringstabell. Det må ikke gjøres endringer i modellen etter at prosjektet har gitt den status godkjent. Gjennomføringen av kvalitetssikringen skal dokumenteres og følge prosjektet.

Stikningsdata

Resultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slik måte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktig lag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter med antatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/-linjer for stikning (f.eks. punkt for senter kum, linje for bunn innvendig rør).

Stikningsdata i modellen med lag som har prefiks «R» vil være lett å finne og trekke disse dataene til utstikningskatalogen avhengig av programvare. Derfra vil de kunne genereres til stikningsvennlig format.

Stikningsdata skal ha samme kvalitet som inngangsdata. Inngangsdata vil normalt være etablert ut fra innmålte data. Utstikning bør derfor settes ut fra samme fastmerkegrunnlaget som innmålingen ble gjort fra. Punkter i trase og punker som ligger nær togførende trase skal ikke settes ut med gps-utstyr.

Kontroll av produksjon

Modellen kan være utgangspunktet for referansen av kontroll og godkjenning av plassering og utstrekning av de ulike elementer og objekter i anlegget. Ut fra innmålingsdata av de bygde elementene og objektene, så lages det en geometrisk kvalitetsplan som beskriver differanser mellom utplasserte og prosjektert elementer.

Oppgitt avvik og toleranser fremkommer i kontraktsdokumenter og i teknisk regelverk, eller andre tilhørende dokumenter.

Innmålte data leveres av entreprenør som KOF-filer der objektene er kodet i henhold til omforent objektkodeliste.

I tillegg til KOF-filer vil utskrift av beregnet avvik bli levert i form av geometrisk kontrollrapport. Differanser som er utenfor toleransekrav skal merkes ut.

Dersom innmålingene viser at et objekt er bygget utenfor toleransekrav, skal entreprenør sende avviksmelding til oppdragsgiver. Oppdragsgiver avgjør om den aktuelle fagmodellen skal revideres. Rådgiver kan ha som utgangspunkt at alle leverte «som bygget» -innmålinger er godkjent av oppdragsgiver.

Innmålinger skal behandles sortert på følgende kategorier:

  • Som bygget kontrollpunkter innenfor toleransekrav. Krever ingen revidering av modell. Objekter får automatisk ”som bygget” status.
  • Som bygget kontrollpunkter utenfor toleransekrav, men som er godkjent av oppdragsgiveren. Fører automatisk til revisjon av modellen.

Godkjente ”Som Bygget” objekter sjekkes ut fra resultatmodell og samles i en ny modell. Modellen skal gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver og benyttes til visualisert kontroll av «som bygget” status på prosjektet.

Obs! Enkelte avvik utenfor toleransekrav kan prosjekterende vurdere som ”akseptabel for Som Bygget modell”. I dette tilfelle revideres ikke modellen. Bruk av akseptabel avvik skal ikke redusere kvaliteten på som bygget modellen iht. videre bruk i driftsfase eller fremtidig omprosjektering.

  • Som bygget innmålinger av nye eller ferdig bygde objekter uten plandata, benyttes av prosjekterende til å lage nye 3D «som bygget»-objekter i modellen.
  • Innmåling av eksisterende anlegg. Oppdragsgiveren og prosjekterende blir enige om hva som evt. skal modelleres.

Dersom «som bygget” målinger medfører endringer som har betydning for den videre byggingen, skal originalmodellen revideres og sendes ut som planendring.

Oppgradering til «som bygget» modell

Prosjekterende skal etter tilbakemelding fra entreprenør oppgradere følgende modeller: resultat-, visnings-, samordnings- og kildemodell til «som bygget» status.

  • All oppdatering skjer med entreprenørens egne målinger og geometrisk kvalitetskontroll som grunnlag. Ved behov for supplerende målinger eller korrigering av entreprenørens prosedyrer for leveranse bestilles dette gjennom oppdragsgiver.
  • Prosjekterende skal fortløpende oppgradere alle resultatmodeller til «som bygget» status i samsvar med entreprenørens fremdrift og leveranse av innmålinger.
  • Basert på entreprenørens innmålingsdata skal alle eventuelle prosjekterte 2D-objekter oppgraderes til 3D.

Rapportering, dokumentasjon og arkivering

Rapportering

Oppdateringer av grunnlagsdata/planmateriell skal dokumenteres. Alle i prosjektet skal informeres om slike oppdateringer.

Rapportering fra rådgivere skal være i henhold til kontrakt/avtale. Det skal ikke sendes dokumentasjon direkte fra rådgiver til entreprenør uten at dette er avtalt med byggherre/prosjekt. I alle tilfelle skal byggherre ha kopi av forsendelsen.

Dokumentasjon

Dokumentasjonen i og under prosjekteringen og byggeperioden skal reguleres etter egen avtale, gitt i kontraktsdokument, eller ved henvisning til erfaringer og normer. Denne dokumentasjonen må tilpasses og ivareta krav gitt i prosedyren for RAMS, EN 50126.

Det skal sikres at riktig og nødvendig flyt av dokumentasjonen til alle deltakende aktører gjennom følgende prinsipper:

  • Prosesstandard og PSD skal utvikles i forkant av prosjekteringen og følges gjennomgående.
  • Dokumentert valg av materiell, utstyr og løsninger ut fra RAMS-prinsippet.
  • Vedtatte planer fra tidligere prosjektfaser skal danne føringer for prosjekteringen. Endringer av foregående planer skal dokumenteres og godkjennes.
  • Kartlegging og innhenting av dagens situasjon med tilstrekkelig beskrivelser av de tekniske og faglige anleggene, og tilgjengelige grunnlagsdata, som kart og innmålingsdata.
  • Under prosjekteringen skal det være etablert en dataflyt som sikrer at siste gjeldende versjon er tilgjengelig for alle aktører.
  • Kontrollplanen med sjekklister skal oppdateres regelmessig etter STY-600189, og det skal kunne dokumenteres at prosjekteringen er gjort etter spesifikke RAMS-krav.
  • Tilbudsdokumenter og byggedokumentasjon som sendes entreprenør skal være siste og gjeldende utgitte versjon fra alle aktører og være kontrollert og godkjent etter gitte krav.
  • Prosjekteringen og dokumentasjonen i prosjektet skal utføres etter teknisk dokumentstyring i prosjekter STY-600218

Lagring, også arbeidstegninger, skal gjøres kontinuerlig i prosjekteringen. Denne gjøres på en avtalt felles lagringsplass, slik at dataflyten er sikret og regulert. Der det er ulike aktører med ulike programvarer og ulike konsulentfirmaer så bør prosjektet opprette et felles lagringsmedium som prosjekthotell/prosjektserver som sikrer at alle har tilgang til historiske og de sist oppdaterte dataene.

Arkivering er den endelige oppbevaringen av prosjekteringen og byggefasen, til bruk for drift- og vedlikeholdsfasen.
Denne er gitt i Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter STY-600218, og gjennom krav fra prosjektet til sluttdokumentasjon.

I forbindelse med oversendelse av tegninger nevnes spesielt at det skal leveres med dokumentasjon som viser:

  • oversikt over alle oversendte filer og beskrivelse av innholdet
  • oversikt over eventuelle temategninger (xref’er), som følger de forskjellige layout-tegningene med revisjonsdatoer for disse
  • oversikt over filstruktur og lagstruktur hvis avvik fra denne prosedyren
  • utfylt sjekkliste for tegningsutarbeidelse i henhold til kontrollplanen

Ved oversendelse må filer pakkes slik at lagringsdato beholdes uforandret.

Med hver oversendelse fra rådgiver til Bane NOR skal det følge en revidert dokumentasjon av filene som oversendes.

Den som mottar tegninger, geografiske data m.m. til videre bruk i prosjektet skal i tillegg utføre følgende aktiviteter:

  • kontrollere filnavn og katalogstruktur
  • kontrollere medsendt dokumentasjon
  • lagre på prosjektkatalog/ oppdatering av database
  • melde til prosjekteringsleder om at materialet er mottatt

Pakking av tegningsfiler for oversendelse av sluttdokumentasjon skal skje på en slik måte at xref-koblinger ivaretas. Den digitale leveransen skal leveres på et egnet lagringsmedium med katalogstruktur iht. kapittel 4. Det skal alltid følge med en informasjonsfil som inneholder all relevant informasjon om dokumentasjonens datastruktur. All dokumentasjon skal i tillegg til produksjonsformatet leveres på pdf som frosset arkivformat.

Arkiveringsrutiner

Det må utarbeides tegningslister som er grunnlaget for at tegningsnummer tildeles av dokumentsenteret. Tegningslisten må oppdateres og må være i samsvar med oppbyggingen av ProArc som styres av Teknisk dokumentsenter, Bane NOR.

  • Prosjektkode (3 alfanumeriske tegn), Parsell (2 siffer), Fagkode/Dok.type (1 alfanum. tegn)
  • Løpenummer (5 siffer), Skilletegn er bindestrek (-)
  • Prosjektkoder tildeles ved behov og parseller må da defineres.

Fagkoder/Dok.typer er en fast tabell. Løpenummerserier innen kombinasjonen. Eksempler:

  • UAC-20-R-10200
  • IUP-00-A-00101

Dokumentsenteret kan også stå for utsendelse av modeller og byggetegninger, med revisjoner av disse etter egne rutiner. Tegninger skal sendes både på papir og i elektronisk form. Papirtegningen som leveres skal være originalen med påført underskrift fra den som har laget tegningen, og de som har kontrollert og godkjent denne. Elektroniske modeller sendes som originalfil med alle fagmodeller vedlagt. I tillegg så skal siste revisjon av hver modell / tegning sendes for arkivering i produksjonsformatet. Krav til utforming, oversendelser, arkivering er gitt i instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter STY-600218.

Det er krav til arkivering og sluttdokumentasjon i Instruks for overlevering av forvaltning, drift- og vedlikeholds dokumentasjon (FDV) STY-601040, og håndbok for FDV-dokumentasjon STY-600567. Ved arkivering prosjektering i Bane NOR skal ProArc benyttes, i henhold til Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter STY-600218. Det gjelder også revisjoner som er gjort underveis i prosjekteringen og i de ulike planfaser.

Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre, PDP skal utarbeides for alle prosjekter av en viss størrelse.

Dette dokumentet beskriver konkrete forhold i prosjektet;

  • dokumentnummerering
  • parsellinndeling
  • godkjenning-, kommentering- og distribusjonsprosesser
  • roller
  • papir vs. elektroniske formater
  • administrativ dokumentasjon
  • bruk av systemer (ProArc, Saksrom, ev. prosjekthotell, prosjektrom)
  • andre relevante forhold

Modeller og tegninger skal så snart de er godkjent sendes til mottak hos i Bane NOR, gjennom prosjektet definerte felles leveransesystem, eller ved å sende varsel med fil-referanse. Revisjoner i byggefasen skal entreprenører få gjennom varsel, med retur av transmitter.

Når prosjektet skal overleveres som FDV til infrastruktureier skal dokumentene omgjøres til Teknisk dokumenter med ny nummerering. Ved prosjektering og bygging på eksisterende bane skal opprinnelig arkivnummer benyttes og revisjonsfeltet skal oppdateres.

Teknisk dokumenter har en nummerering som er bygd opp av fagkoder og en løpenummerserie.

Fagkode (1 eller 2 alfanumeriske tegn) Løpenummer (6 siffer) Bladnummer (3 siffer) Skilletegn er punktum (.) etter Fagkode og bindestrek (-) etter løpenummer

  • EH Høyspenning
  • EL Lavspenning
  • KO Overbygning
  • KU Underbygning
  • SA Signal
  • TE Tele

Eksempler:

  • TE-110200-000
  • SA-058300-000

Fagkodene er en fast tabell

Løpenummerserier innen faget; 800000-serien benyttes av Systemarkivet I tillegg så skal alle tekniske systemer meldes til Banedata etter egne rutiner

Dette arbeidet gjøres i samarbeid med dokumentstyrer.

Navngiving av prosjekteringsdokumenter

Maler for dokumenter:

Malene er grunnlaget for utarbeidelsen av dokumentet og må tilpasses det enkelte prosjekt.


Send tilbakemelding på denne siden

fag/felles/tegninger.txt · Sist endret: 2019/08/19 09:32 av stun