Brukerverktøy

Nettstedverktøy


fag:samfunn:samfunn

Samfunnsøkonomisk analyse

Den samfunnsøkonomiske analysen skal kartlegge og synliggjøre alle typer konsekvenser av et tiltak på en strukturert og systematisk måte og danner grunnlag for beslutninger. Analysen skal munne ut i en anbefaling som svarer ut om tiltaket bør gjennomføres og i så fall hvilket alternativ som bør velges. Den samfunnsøkonomiske analysen skal gjøres i samsvar med Jernbanedirektoratets «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser i jernbanesektoren».

Prosjekterende må ta høyde for å involvere sin fagressurs på samfunnsøkonomi i alle konseptuelle valg, silingsprosesser og anbefalinger knyttet til tekniske løsninger som har konsekvenser for kostnader og/eller nytte gjennom hele oppdragets varighet.

For alle prosjekter over NOK 1 milliard, må prosjekterende forvente at det kan bli utført ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets rundskriv om statens prosjektmodell. KS1 er en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KVU) som gjennomføres før det tas beslutning om konsept. KS2 er en kvalitetssikring av forprosjektets styringsunderlag og kostnadsoverslag som gjennomføres før investeringsbeslutning og kostnadsramme ev. legges frem for Stortinget.

Bane NOR SF har ansvar for prosjekter i forprosjekt- og gjennomføringsfasen, dvs. etter gjennomført KVU/KS1 og konseptvalg. Bane NOR er ikke omfattet av rundskrivets krav til KS2, men er selv ansvarlig for å gjennomføre kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag

Innenfor transportsektoren skal de samfunnsøkonomiske analysene omfatte virkninger for de fire aktørgruppene transportbrukere (passasjerer og eiere av gods), operatører (jernbanevirksomheter), offentlige organer og samfunnet for øvrig (tredje parter, ytre miljø, støy, ulykker, utslipp m.m.). Flere virkninger kommer i fremtiden, og analysen skal gjøres som en prognose over prosjektets levetid.

Forslag til tiltak skal evalueres og ses i forhold til et referansealternativ.

Det gjøres en sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser med en samlet rangering og vurdering av alternativer. Dette danner bakgrunnen for en anbefaling ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan gjøres vurderinger av andre samfunnsmessige virkninger i tilleggs-analyser. Aktuelle tema er da netto ringvirkninger, fordelingsvirkninger og lokale og regionale virkninger. Vurdering av måloppnåelse er et annet beslutningsperspektiv som bør presenteres.

Valg av metode skal drøftes og eventuelle avvik fra veilederne begrunnes. Virkninger skal pris-settes i den grad det er mulig, ved hjelp av oppdaterte enhetspriser og parametere fra Jernbanedirektorates metodeverktøy. Regneark skal leveres og arkiveres. Analysen skal være etterprøvbar og alle forutsetninger dokumentert.

Felles for alle analyser er at framstilling av resultater og vurderinger av dem, skal være forståelig for beslutningstakere og allmennhet.

Kravene til hvor omfattende og grundig en analyse skal være, øker desto større omfang tiltaket har. Foruten prosjektets størrelse, vil kravene også være avhengig av hvilket plannivå i Bane NORs prosess som behandles, jf. kravene til samfunnsøkonomi i Bane NORs styring av utrednings- plan og byggeprosjekter. Disse kravene er i korte trekk omtalt nedenfor.

Utredninger

Det kan være aktuelt med krav om full samfunnsøkonomisk analyse, inkludert tallmessig nytte-kostnadsberegning og eventuell bruk av nasjonale transportmodeller. For mindre tiltak kan det gjøres forenklet drøfting og analyse.

Hovedplan/Offentlig plan

For systemeffekter i prosjektet, kan prosjekterende lene seg på tidligere analyser på for eksempel utredningsnivå, ved å oppsummere tidligere forutsetninger og resultater og vurdere effekter av endrede forutsetninger mellom planfasene. For mindre tiltak, spesielt for enkle og lite konfliktfylte tiltak, kan det etter avtale gjøres forenklet drøfting og analyse.

Detaljplan/Offentlig plan

Tidligere samfunnsøkonomisk analyse skal oppdateres ved vesentlige endringer i tiltakets kostnader eller nytteeffekter i forhold til tidligere planfase. Dersom det ikke tidligere er gjort samfunnsøkonomisk analyse, skal dette gjøres.

Kravene er forankret i Finansdepartementet

Kravene til samfunnsøkonomisk analyse i alle sektorer er forankret i Finansdepartementets rundskriv R-109-2014 om samfunnsøkonomisk analyse og i revidert Utredningsinstruks fra 2016. Finansdepartementet har delegert ansvaret for å forvalte og veilede om disse til Direktoratet for Økonomistyring, DFØ.

Utredningsinstruksen «gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer.» Den kommer altså til anvendelse når Bane NOR SF skal utarbeide beslutningsgrunnlag for jernbanetiltak på oppdrag for Jernbanedirektoratet. Kravene i utredningsinstruksen gjelder selv om det allerede er besluttet på politisk nivå å gjennomføre tiltak. For alle statlige tiltak krever utredningsinstruksen at det svares på spørsmål som hva er problemet, og hva vil vi oppnå? Hvilke tiltak er relevante? Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene? Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt? Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring? Avhengig av type og omfang på tiltaket, vil en samfunnsøkonomisk analyse i tillegg være nødvendig, se DFØs nettsider.  

Kildehenvisninger for samfunnsøkonomi

Det forventes at prosjekterende er kjent med de til enhver tid gjeldende veiledere og styrende dokumenter som berører samfunnsøkonomiske analyser. Ved gjennomføring av tallmessige beregninger eller ved transportanalyser, skal prosjekterende ta kontakt med Bane NORs interne ressurs på samfunnsøkonomi. Denne vil være behjelpelig med å skaffe til veie oppdatert versjon av regneark-modellen Saga og Trenklin, oppdaterte enhetspriser og parametere og å søke etter eksisterende inputfiler og modeller som kan brukes. Det kan i tillegg tas kontakt med:

Per 1. mars 2019 gjelder følgende overordnede styrende dokumenter og veiledninger:

Versjonshistorikk

  • Versjon 4. oppdatert tekst knyttet til statens prosjektmodell. Gjeldende i fra 1.10.2019
  • Versjon 3. Oppdatert mht reviderte veiledere fra Jernbanedirektoratet og Direktoratet for økonomiforvaltning i 2018. Teksten er noe omdisponert. Gjeldende fra 01.03.2019
  • Versjon 2. Oppdatering etter høringsperiode. Gjeldende fra 01.09.2017
  • Versjon 1. Opprettet side. Gjeldende fra 01.05.2017

Send tilbakemelding på denne siden

fag/samfunn/samfunn.txt · Sist endret: 2019/09/30 13:22 av stun