Brukerverktøy

Nettstedverktøy


fdv-dokumentasjon

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

fdv-dokumentasjon [2019/10/10 15:36] (nåværende versjon)
stun opprettet
Linje 1: Linje 1:
 +====== Sluttdokumentasjon ======
 +
 +
 +
 +===== Overbygning =====
 +
 +4.1 Sporplaner, oversikt plan og profil
 +
 +a) Følgende skal utarbeides og legges ved: 
 +•Skjematisk sporplan
 +•Oversiktsplan i målestokk 1:5000 – 1:50 000
 +•Plan og profil i målestokk 1:1000
 +•Linjekart i målestokk 1:1000
 +
 +
 +
 +
 +4.2 Trasédata
 +
 +a) Følgende skal utarbeides og legges ved: 
 +•Linjeberegninger - både horisontalt og vertikalt
 +•Sporets faktiske beliggenhet dokumenteres ved målinger, jf. Overbygning/​Prosjektering/​Utfesting og fastmerkenett.
 +•VUL-data dokumenteres som beskrevet i Overbygning/​Prosjektering/​Utfesting og fastmerkenett,​ rapportering på lokalt nivå
 +•GVUL dokumenteres som beskrevet i Overbygning/​Prosjektering/​Utfesting og fastmerkenett,​ rapportering på lokalt nivå (GVUL).
 +•Skiltplaner - både skjematisk og tabell
 +•Data fra måling av sporgeometri
 +•Data fra profilmåling
 +
 +b) For all dokumentasjon som er stedfestet med kilometer/​profil skal det benyttes endelig kilometer, ikke lokal kilometerprofil. ​
 +
 +4.3 Geodetisk fastmerkenett
 +
 +a) Etablert fastmerkenett skal dokumenteres jf. krav i Overbygning/​Prosjektering/​Utfesting og fastmerkenett. Herunder skal følgende elementer beskrives: ​
 +•fysisk etablering: utforming, merking og plassering
 +•geodetisk referanse
 +•geodetisk kvalitet
 +•observasjoner/​målearbeide
 +•beregninger
 +
 +4.4 Kartdata
 +
 +Se Felles bestemmelser/​Generelle bestemmelser#​Kartdata. ​
 +
 +4.5 Ballast
 +
 +a) Følgende skal beskrives og dokumenteres: ​
 +•Pukkvalitet
 +•Pukkleverandør
 +•Ballastprofilets tykkelse og bredde
 +•Pukkontroll (sertifikat)
 +
 +
 +
 +
 +4.6 Skinner
 +
 +a) Følgende skal beskrives ​
 +•Skinneprofil
 +•Skinnekvalitet
 +•Leverandør (valseverk)
 +•Valseår
 +
 +
 +
 +
 +4.7 Sviller
 +
 +a) Følgende skal beskrives: ​
 +•Typebetegnelse (eks. JBV97)
 +•Produsent
 +•Produksjonsår
 +•Befestigelsestype (eks. Pandrol Fastclip)
 +
 +
 +
 +
 +4.8 Isolerte skjøter
 +
 +a) Følgende skal beskrives: ​
 +•Type
 +•Produsent
 +•Produksjonsår
 +
 +
 +
 +
 +4.9 Sporveksler / sporkryss
 +
 +a) Følgende skal leveres / beskrives: ​
 +•Hovedtegningsnummer (Sk nr.)
 +•Produsent
 +•Produksjonsår
 +•Radius hovedspor/​radius avvik – som bygget
 +•Byggetegning
 +•Data fra kontrollmålinger iht Overbygning/​Bygging/​Sporveksler
 +
 +4.10 Glideskjøter
 +
 +a) Følgende skal beskrives: ​
 +•Hovedtegningsnummer (Sk nr.)
 +•Produsent
 +•Produksjonsår
 +
 +
 +
 +
 +4.11 Sveiste skinneskjøter
 +
 +a) Følgende skal leveres: ​
 +•Vedlegg 6.b Sveiserapport
 +•Vedlegg 6.k Kontrollrapport sveisekontroll
 +•Sveisemetode / leverandør av sveisemateriell
 +
 +4.12 Planoverganger (publikumsovergang på stasjoner)
 +
 +a) Følgende skal leveres/​beskrives: ​
 +•Generell oppbygning (tre, asfalt, gummi, annet)
 +•Byggetegning
 +
 +
 +
 +
 +4.13 Sporstopper
 +
 +a) Sporstoppere dokumenteres med typetegning ​
 +
 +
 +
 +
 +4.14 Manglende oppfyllelse av teknisk regelverk
 +
 +a) I tillegg til anleggsbeskrivelsen skal det redegjøres for manglende oppfyllelse av teknisk regelverk. Alle dispensasjoner og dokumentasjon for dette skal fremkomme under dette punktet. Eventuell forskjell fra standard utførelse skal beskrives og dokumenteres ved hjelp av beregninger/​tegninger. ​
 +
 +
 +===== Overskrift =====
 +
 +5.1 Konstruksjonsberegninger
 +
 +5.1.1 Innhold
 +
 +a) Beregningene skal innledes med en innholdsfortegnelse. ​
 +
 +b) Det skal tegnes en prinsippskisse som viser det statiske system og de viktigste elementstørrelsene. Når montasje, støpeetapper etc. innvirker på bæreevnen i byggstadiet eller i sluttstadiet,​ skal dette nevnes eksplisitt i innledningen av beregningen. ​
 +
 +c) Beregningene skal inkludere alle belastningstilfeller som er dimensjonerende for konstruksjonens forskjellige deler. Prinsippskisser som viser plassering av den bevegelige lasten for maksimalverdier i gitte knutepunkt skal vises. ​
 +
 +d) Beregningene skal være tydelig utført med figurer og forklarende tekst, henvisninger og opplysninger om belastningsantakelser slik at de kan følges og kontrolleres. ​
 +
 +e) Hvis beregningsmåte,​ formler, antakelser eller tabellverdier som ikke er alminnelig kjent brukes, skal forklaring og litteraturhenvisning gis. 
 +
 +f) I konstruksjonsberegninger for spennbetongkonstruksjoner skal rekkefølge for oppspenning av forskjellige armeringsenheter angis. ​
 +
 +g) Separate omhyllingsdiagram for snittkrefter skal alltid tegnes opp som skisse i beregningene,​ uansett om beregningene er utført vha. et regneprogram eller ikke. 
 +
 +h) Geoteknisk og evt. ingeniørgeologisk rapport skal vedlegges til beregningene. ​
 +
 +i) For bruer over veier, fjorder, sund, vassdrag, elver eller seilbart områder skal nødvendige dokumenter fra ansvarlig myndighet (Statens Vegvesen, NVE, Kystverket, havnevesen, osv.) vedlegges til beregninger. ​
 +
 +5.1.2 Dokumentasjon
 +
 +5.1.2.1 Dokumentasjon av programmer
 +
 +a) Dokumentasjonen skal inneholde: ​
 +•programnavn,​ utvikler, versjonsnummer
 +•kort beskrivelse av: ◦programinnhold
 +◦regnemetode
 +◦forskrifter
 +◦særegenheter
 +◦anvendelsesbetingelser
 +
 +1.Unntak: Kortbeskrivelsen kan bortfalle ved standardprogrammer,​ hvis grunnlag, forutsetninger og bruksområder regnes som alminnelig kjent.
 +
 +5.1.2.2 Dokumentasjon av beregninger
 +
 +Generelt ​
 +
 +a) Sammenhengen i beregningen skal korrekt dokumenteres med henblikk på problemstil­lingen og resultatene. For alle inn- og utgående data skal følgende kvalitetsstandard overholdes: ​
 +•oversiktlig og entydig oppsett (framstilling)
 +•angivelse av side hhv. avsnitt med dato og innhold
 +
 +Presentasjonen av inngående data i databeregninger ​
 +
 +b) De inngående data (inndata) som er benyttet i databeregninger skal skrives ut av dataprogrammet. ​
 +
 +Utgående data i databeregninger skal presenteres i form av 
 +•beskrivelse (informasjon i form av tekst)
 +•resultatlister (tabeller). Tallverdier som senere benyttes i den grafiske framstillingen skal innringes.
 +•Ved benyttelse av resultatene i videre beregninger,​ skal det angis hvor disse er hentet fra.
 +•grafisk framstilling (plotting) (omhyllingsdiagram). Denne må spesielt tilstrebes hvis resultatene består av større datamengder,​ f.eks. metode med finite elementer. Framstillingen må muliggjøre tilstrekkelig presis lesning for senere bruk av dataene (verdiskala),​ og suppleres med tallverdier.
 +•plott av hvert lasttilfelle som har betydning for dimensjoneringen
 +•det tegnes eget plott for egenlast (i spennarmerte konstruksjoner skilles mellom egenlast betong og påført egenlast (ballast, sviller, skinner etc.))
 +•omhyllingsdiagram for både bruks- og bruddgrensetilstanden skal alltid tegnes
 +
 +5.1.2.3 Kontroll av beregninger
 +
 +a) Den som har utført konstruksjonsberegningene skal kontrollere om resultatene er sannsynlige,​ og skal lage oppgaver over art og omfang av denne kontrollen. ​
 +
 +Art og omfang av kontrollen retter seg etter det aktuelle anvendelsestilfelle og er avhengig av kompleksitetsgraden og kostnaden av den beregnede konstruksjonen samt av den nøyaktighet som er krevd.
 +
 +b) Systemvalg og gjennomføring av beregningene skal i prinsippet foretas uavhengig av den forelagte beregningen,​ om mulig direkte på grunnlag av konstruksjonstegningene. ​
 +
 +c) Hvis kontrollen gjennomføres som databeregning,​ skal det program som er benyttet for kontrollen være uavhengig. Ansvaret for anvendeligheten av det dataprogram som er nyttet ved denne kontrollen og for uavhengigheten av resultatene,​ ligger hos den som kontrollerer. ​
 +
 +d) Databeregninger kan kontrolleres med manuelle kontrollmetoder: ​
 +•fullstendig uavhengig beregning
 +•kontroll av hovedresultater (f.eks. maksimalverdier),​ inklusive: ◦vurdering av resultatenes størrelsesorden
 +◦likevektskontroll
 +◦deformasjonskontroll
 +
 +
 +5.2 Tegninger
 +
 +a) Tegningene skal leveres som datafiler på egnet lagringsenhet. Filene skal være av vektorformat som kan leses av AutoCad og PDF iht. forskrift om IT-standarder i offentlig sektor. ​
 +
 +b) Arbeidstegninger skal utføres i format A1. Tegninger for kontroll/​godkjenning kan sendes i format A3. 
 +
 +5.2.1 Krav til oversiktstegninger
 +
 +a) For alle brukonstruksjoner skal det utarbeides an egen oversiktstegning med relevante opplysninger som angitt nedenfor. ​
 +1.Utførelse:​ Det skal i tekstfeltet opplyses om lastmodell som konstruksjonen er beregnet for, materialkvaliteter og grunnforhold. Også fuktisolasjon skal angis.
 +2.Utførelse:​ Dersom konstruksjonen utføres av allerede godkjente elementtegninger,​ skal nummerhenvisning til disse tegningene påføres oversiktstegningen.
 +3.Utførelse:​ Tegningen skal vise oppriss, plan og nødvendig antall snitt. Oppriss og plan tegnes normalt i målestokk 1:100. For store bruer kan målestokk 1:200 eller 1:500 benyttes.
 +
 +
 + b) På oversiktstegninger skal følgende angis for oppriss: ​
 +•Jernbanens lengdemåling (km), skal øke mot høyre, dvs. retning Oslo skal være til venstre på tegningen (retning Trondheim til venstre for de bruer som ligger nord for Trondheim)
 +•Sporets stigning eller fall (mot høyre) eller eventuell vertikalradius
 +•Faste og bevegelige lagre. Ved henvisning til detaljtegning angis framgangsmåten bruoverbygningen skal løftes på ved bytte av lager.
 +•Skråningshelning på fylling eller skjæring
 +•Vannstand (HHV eller MV, LV, LRV)
 +•Grunnvannstand
 +•Tillatte grunnpåkjenninger
 +•Jordarter angis med omtrentlige grenser
 +•Kotehøyder på fundamenter (u.k. angis, dog ikke ved fjell, her angis o.k.)
 +•Fjellkontur
 +•Fjellkoter med angitte posisjoner, f.eks. 4 m til høyre for bruaksen
 +•Markprofiler under midtlinje og eventuelt under ytterkant
 +•Vannrør i gjennomskjæring
 +•Kotehøyder for skinneoverkant ved begge ender av brua
 +•Teoretiske spennvidder og sum spennvidder angitt i meter (målt langs bruaksen)
 +•Totallengde inkludert landkar angitt i meter
 +•Plassering av dilatasjoner
 +•Pælemateriale
 +•Landkar og søyler (akser) nummereres (nr. 1 nærmest Oslo)
 +•Lysåpning (fri høyde under bru) og minimum horisontal avstand vinkelrett fra spormidt til nærmeste søyle eller lignende
 +
 +c) På oversiktstegninger skal følgende angis for plan: 
 +•Jernbanens kilometer i krysning med senterlinje underliggende vei, eventuelt også veiens lengdemåling i samme punkt
 +•Krysningsvinkel mellom bane og vei (angis i 1. kvadrant med jernbanelinjen som x-akse)
 +•Inndeling i kjørebane, gangbane osv. med angitt mål (gjelder underliggende vei)
 +•Horisontale radier
 +•Vannavløp for bruer (og underliggende vei)
 +•Nivellementsbolter over støtte på alle bruer som ikke er direkte fundamentert på fjell
 +•Stedsnavn i begge retninger for både jernbane og vei. For jernbanen skal banestrekning angis, endestasjoner med nærmeste stasjon skal angis i parentes.
 +
 +Eksempel: ​
 +
 +
 +
 + 
 +
 +
 +•Nordpil
 +•Skråningshelning
 +•Fundamenter skal stiples inn.
 +•Vassdragets navn.
 +•Strømretning
 +•Strandlinje ved HHV.
 +•Snittene skal markeres (ses i retning økende km).
 +
 +d) På oversiktstegninger skal følgende angis for snitt: ​
 +•Tverrsnitt vinkelrett bru (sett i økende km).
 +•Avstand fra spormidte til innside rekkverk skal angis i meter.
 +•Helning av underliggende vei eller vertikalradius.
 +•Skråningshelninger
 +
 +e) Dersom situasjonsplan ikke vises på egen tegning, kan det være hensiktsmessig å vise den nederst på oversiktstegningen,​ som regel i målestokk 1:1000 eller i målestokk 1:2000. Brustedet skal innringes. ​
 +
 +5.2.1.1 Tegningsfortegnelse
 +
 +a) Egen tegningsliste skal vedlegges tegninger. ​
 +
 +5.2.1.2 Merknader i tekstfelt
 +
 +a) Under merknader skal det angis trafikklast,​ dvs. lastmodellen som brua er beregnet etter. Videre skal det opplyses om byggematerialer med angivelse av kvalitetskrav og krav til fuktisolasjon på brudekket. ​
 +
 +5.2.1.3 Krav til tittelfelt
 +
 +a) Riktig betegnelse av konstruksjonen skal finnes i tittelfeltet på alle tegninger. Bestilleren skal opplyse bruprosjektøren om stedsnavn, banestrekning og km i bruas midt. På dobbelsporede strekninger angis km i utgående spor. De samme betegnelser skal også påføres konstruksjonsberegningenes framside og permrygg. ​
 +
 +Bane NOR betegner beliggenheten av sine bruer ved å påføre km fra Oslo samt banestrekning (km fra Trondheim for de bruer som ligger nord for Trondheim). Målepunktet angis midt på brua (dvs. midt mellom landkarenes akser).
 +
 +En skiller alltid mellom bruer som bærer jernbanetrafikk og bruer som krysser over jernbanelinjen (overgangsbruer).
 +
 +I eksemplene nedenfor er de to første jernbanebruer,​ mens den tredje er en veibru. ​
 +
 +b) Bruene skal gis betegnelser analogt med eksemplene nedenfor: ​
 +•Eksempel 1:Bru over Glomma ved Fetsund, Lillestrøm - Charlottenberg km 29,50.
 +•Eksempel 2:Undergang for E69 ved Lora, Dombås - Åndalsnes km 370,68.
 +•Eksempel 3:​Overgangsbru for RV 35 ved Ramsrud, Oslo - Gjøvik km 61,10.
 +
 +
 + c) I tillegg til disse krav skal tegningen kompletteres (når brua er ferdigbygget) med visse opplysninger. Se avsnitt om bruprotokollskisse ​
 +
 +5.2.2 Mål- og armeringstegninger
 +
 +Mål- og armering skal med unntak av mindre konstruksjoner vises på separate tegninger. ​
 +
 +På måltegning skal alle mål som er nødvendige for utsettingen (koordinater etc.) vises. ​
 +
 +På måltegning som viser fundamentering med pæler skal største beregnede pælelast og pæletype angis. Pælene skal nummereres. ​
 +
 +Støpefuger skal vises så vel på måltegninger som på armeringstegninger. ​
 +
 +På armeringstegning skal armeringsstengenes utstrekning og antall vises. Stengene skal gis pos.nr. og vises i plan eller oppriss og som snitt. ​
 +
 +5.3 Bruprotokollskisse
 +
 +Når konstruksjonen er godkjent og utført, skal den prosjekterende opprette en bruprotokollskisse basert på oversiktstegningen. ​
 +
 +I prinsipp skal skissen kun inneholde plan, oppriss og et typisk tverrsnitt. Mal for skissen finnes i Maler for bruprotokollskisser ​
 +
  
fdv-dokumentasjon.txt · Sist endret: 2019/10/10 15:36 av stun